A1 Tema 5 Hva er klokka?

Tema 5 Hva er klokka? 

Æ er A som bærer E. Ære være A for det! (fra André Bjerkes ABC)

Æ er A som bærer E. Ære være A for det! (fra André Bjerkes ABC)

Kompetansemål/domene: personlig: tid, daglige rutiner, hjemme og ute.

Jeg kan:

  • fortelle hva klokka er
  • snakke om og forstå tidspunkter
  • snakke om tider på dagen, daglige rutiner/aktiviteter, jobb og avtaler
  • beklage
  • bestille på kafé
  • skrive om en vanlig dag

Grammatikk: Infinitiv med å. Modalverb+infinitiv. Refleksivt pronomen.

Uttale: å-lyd
trykk på 1. og 2. stavelse/prosodi

Nettoppgaver tema 5

Ord og uttrykk

A1 – tema 5 (februar 2015)

10 og 12. februar:

Oppgaver: Priser og tall (15, 17, 18 og 19 side 53 i arbeidsboka)

Lytteøvelse 29: Hva betaler de? Hvor mye koster det?

Hva er klokka? Når står hun opp?

  • Tekstboka side 55: høre og lese tider.
  • Oppgaver 1, 2, 3 side 59 og 60 i arbeidsboka
  • Gruppearbeid: Monicas dag
  • Se på bildene side 56 og 57 Hva gjør hun? Når gjør hun det? (Gruppearbeid)
    Hvilke ting ser dere på bildene?

    • Noen verb: å stå opp, å våkne

Refleksive verb: å sminke seg, å vaske seg, å barbere seg (les om refleksive verb side 65 i tekstboka)

Spørmål: Når står Monica opp? Når sminker hun seg? Når spiser hun frokost? Hva gjør hun klokka halv ti?

  • Uttrykk om tid: fra…til, mellom…og:

Monica jobber fra klokka 7.30 til klokka 12.30. Hun går på norskkurs mellom 14.15 og 16.45.

  • Tekst: Jeg står opp klokka seks (side 58 i tekstboka)

Vi hører og leser teksten

  • Hjemmearbeid til 17.2.15
  • Les teksten og skriv vokabular du ikke forstår
  • Oppgaver 5 side 60 og 7, 8 side 61-62

17. og 19. februar:

  • Gå gjennom hjemmearbeid
  • Løpende diktat (lag med 3)

Samtale: snakk sammen side 59 i tekstboka.

Side 60: hva liker du å gjøre? Hva liker du ikke å gjøre?

  • Skilt(et): På jobben (oppgave 6 side 61 i arbeidsboka)

Se på skiltene side 61 i tekstboka. Hva betyr det?

  • Når går bussen? Side 60 i tekstboka.
  • Modale verb:
    • Modalverb på norsk: skal, vil, må, kan og bør (la forma en presente)
      El verbo modal funciona como auxiliares de un verbo principal para expresar el modo de éste.

NB! Los verbos modales skal y vil se emplean para formar el tiempo verbal de futuro en noruego.)

Los verbos modales noruegos expresan los siguiente modos:

  • Skal (expresa una intención, como en español «ir a» entendido como una intención, también se emplea para expresar una orden)

Eksempel: Vi skal reise til Norge på mandag (Nos vamos a ir a Noruega el lunes/es nuestro plan, nuestra intención).

Du skal gå til tannlegen i dag (afirmación). Du skal gå til tannlegen i dag! (Vas a ir al dentista hoy). Se puede emplear tanto en el sentido de una intención como en el sentido de «te lo ordeno».

  • Vil (expresa un deseo)

Eksempel: Jeg vil at du skal gå nå (Quiero que te vayas ahora)

  • Kan (expresa una habilidad o una posibilidad, en el sentido «saber» y «poder» en español).

Eksempel: Jeg kan snakke spansk. (Yo sé hablar español). 

Jeg kan spille gitar (Yo sé tocar la guitarra).

Kan jeg gå nå? (¿Me puedo ir ya?)

Vi kan si:
Jeg kan snakke spansk. Jeg kan spansk. (se puede omitir el verbo «snakke» al referirse a idiomas)

  • Må (expresa una obligación o una necesidad)

Eksempel: Jeg må gå til tannlegen i dag! (Tengo que irme al dentista hoy)

  • Bør (expresa una posibilidad y se emplea para aconsejar y sugerir como el verbo «deber» en español)

Eksempel: Du bør gå nå! (Debes irte ahora en el sentido «te sugiero que te vayas»)

NB! Etter modalverb bruker vi infinitiv uten å (después de un verbo modal el verbo principal está en infinitivo sin la marca de infinitivo å)
Jeg må gå i butikken. Jeg vil ha en kaffe. Hun skal kjøpe mat.

Modalverb + gå, dra, reise (cuando los verbos modales van acompañados de verbos de movimiento, se puede omitir el verbo principal)

Jeg skal gå i butikken. Jeg skal i butikken.
Jeg vil reise til USA. Jeg vil til USA
Hun må dra til tannlegen. Hun til tannlegen.

Ordstilling (orden de las palabras)

Modalverb i spørsmål: Vil du ha noe å drikke? Vil du ha noe å spise?

Modalverb + ikke: Nei takk, jeg vil ikke ha noe å drikke

Ordstilling (inversión): I dag skal jeg ikke spise is.

Oppgaver med modalverb

Infinitiv og presens (infinitivsmerket å):

Hun lager mat

Hun liker å lage mat. Hun pleier å gå på kino hver lørdag.

Hun skal gå på kino i morgen/Hun skal på kino i morgen.

Tirsdag 24. februar:

Hjemmearbeid: oppgaver 11-12 side 63

Lytteøvelser 29 og 30 side 69

  • Et eventyr/et teaterstykke: Hvem skal bake og hvem vil smake?
  • Øve inn og spille i klassen:
    • Karakterer: en forteller, en katt, ei mus og ei høne
    • Å bake, å smake, å steke, å spise/å spise opp.
    • mel (et)

Tirsdag 3. og torsdag 5. mars:

  • Uttale: repetisjon av vokalene, konsonantene, diftonger og andre kombinasjoner, trykk, rytme og prosodi i norsk. (uttale spor 2,3,4 og 46). Du finner informasjon i Dropbox under uttale.

Oppgaver i arbeidsboka og på ark/

  • Regler og rim:

Klokka ett var jeg mett
Klokka to måtte jeg på do
Klokka tre måtte jeg le
Klokka fire måtte jeg flire
Klokka fem fikk jeg en klem
Klokka seks så jeg en heks
Klokka sju måtte jeg snu
Klokka åtte så jeg en rotte
Klokka ni var jeg fri
Klokka ti ville jeg ri
Klokka elleve måtte jeg skjelve
Klokka tolv så jeg et troll

Her finner du flere rim, regler og tungekrøll.

Tips for å øve på uttale:

CALST (Computer-assisted listening and speaking tutor)

Norsk som andrespråk: Undervisningsopplegg i uttale

Marit Helene Kløve: Hørte jeg riktig? (lydfiler på nett)

Olaf Husby: Flyt og rytme (lydfiler på nett)

  • Hjemmearbeid/oppgaver: 13-16 side 63 i arbeidsboka.
  • Hvor viktig er det å være presis? (samtale side 62 i tekstboka)
  • Tekst: På kafé side 63 i tekstboka. Lytt og noter hvor trykket ligger.
  • Muntlige oppgaver: 17, 18 og 19 side 65-66 i arbeidsboka.
  • Sjekk kapittel 5 (side 72-73)
  • Spill 3-5 personer
Reklamer

Kjærlighetsvisa på ti norske dialekter

Kjærlighetsvisa er en kjent og kjær sang av den nordnorske visesangeren Halvdan Sivertsen (Tromsø 1950). Her er teksten (på nordnorsk dialekt):

Original tekst (på dialekt)                     På bokmål

Når sommerdagen ligg utover landet           Når sommerdagen ligger utover landet
Og du og æ har funne oss ei strand               Og du og jeg har funnet oss ei strand
Og fire kalde pils ligg nerri vanne                  Og fire kalde pils ligger nede i vannet
Og vi e brun og fin og hand i hand                 Og vi er brune og fine og hånd i hånd
Når vi har prata om ei bok vi lika                   Når vi har pratet om ei bok vi liker
Og alt e bra og ikke tel å tru                            Og alt er bra og ikke til å tro
Ingen e så go som du da                                   Ingen er så god som du da
Ingen e så go som du                                         Ingen er så god som du

Hør sangen på ti dialekter:

Her kan du velge hvilken dialekt du vil høre på

Her finner du hele teksten til Kjærlighetsvisa

Norsk, et musikalsk språk

Tonemer eller ordmelodier på norsk

Et tonem er et ordskillende tonelag. På norsk har vi to tonemer eller ordmelodier. Vi skiller f.eks. mellom «bønder» (tonem 1) og «bønner» (tonem 2), landet (tonem 1) og lande (tonem 2). Det er ordmelodien/intonasjonen som utgjør forskjellen i betydning. Bruk av tonemer er ganske sjeldent i europeiske språk. Foruten norsk har bare svensk, baltiske språk og serbokratisk bruk av dette. Ellers er det vanlig i mange afrikanske språk. De fleste kinesiske dialekter har mellom fire og seks tonemer. Kantonesisk som kan betraktes som en kinesisk dialekt, har hele 12 ulike tonemer.

Tonemene varierer fra dialekt til dialekt. De aller fleste hører forskjell på tonelag i sin egen dialekt og de går i arv fra generasjon til generasjon uten å forsvinne. I de fleste situasjoner trenger vi ikke å høre forskjell i tonelag for å forstå. Vi skjønner vanligvis ordet ut fra sammenhengen. Noen dialekter har ikke tonelag i det hele tatt.

Hører du forskjell på uttalen av disse to ordene? Det ene er levenet (el ruido) og det andre er levende (vivo).

Les mer om tonemer her og her.
Ta en tonemtest!