A1 Tema 8 Vær og årstider

Tema 8 Vær og årstider

Det er kaldt. Jeg fryser!

Det er kaldt. Jeg fryser!

Det finnes ikke dårlig vær – når man har gode klær (dicho noruego)

Kompetansemål/domene: personlig/offentlig: Vær og årstider. Klær.

Jeg kan:

  • fortelle om vær, klima og temperaturer
  • snakke om årstider og måneder
  • snakke om klær og hva man har på seg om sommeren og om vinteren.

Grammatikk: leddsetninger med at og om (indirekte tale / indirekte spørsmål).

Imperativ. Derfor og fordi. Eiendomspronomen

Grammatikk:

  • Leddsetninger (oraciones subordinadas) 

Las subjunciones son palabras que subordinan elementos en la oración, esto es introducen una oración subordinada en una oración principal. En este curso vemos las subjunciones: fordiat y om

  • At se emplea para enunciados indirectos:
    Anna: “Jeg kommer”.
    Anna sier at hun kommer.
  • Om se emplea en enuniciados interrogativos indirectos:
    Anna: “Kommer du?”
    Anna spør om jeg kommer.

Oppgaver (online)

Fordi/Derfor

  • Fordi er en subjunksjon (årsaksubjunksjon) og innleder en leddsetning.(fordi (porque) es una subjunción (e introduce una oración subordinada (al igual que at om)
  • Derfor er et adverb og sier noe om årsak. (derfor significa por eso: es un adverbio y dice algo sobre la causa.) Recuerda que con derfor debemos invertir el subjeto y el verbo. Nunca hay inversión en el caso de subjunciones como at, om y fordi)

Eksempel:

Anne har på seg varme klær fordi det er kaldt ute. (Anne lleva ropa «caliente» porque hace frio fuera)
Det er kaldt ute. Derfor har Anne på seg varme klær. (Hace frio fuera. Por eso Anne lleva ropa cálida) Ojo: fíjate en la inversión con derfor.

Oppgave 7 side 106 i arbeidsboka

  • Imperativ: i norsk lager vi imperativ med stammen av verbet (En noruego se forma el imperativo a partir de la raíz del verbo)
Infinitiv: sitte ligge komme
Imperativ: Sitt! Ligg! Gå! Kom!


  1. Årstider (las estaciones)

De fire (4) årstidene (las cuatro estaciones): sommer, vinter, høst og vår

Brainstorming: hva tenker du på når du hører ordene?
Hva liker du å gjøre om sommeren/om vinteren?

Strukturer: Hvilken årstid er det?
Det er vår. Det er høst.

Hva liker du å gjøre om våren? Hva liker du å gjøre om høsten? (en primavera/en otoño)

Hva skal du gjøre i sommer? Hva skal du gjøre i vinter? (este verano/este invierno)

Tidspreposisjoner (preposiciones de tiempo)

  1. Månedene (los meses)

Lytt og gjenta

Oppgave 25 side 79
Når er du født? Jeg er født i februar.

  1. Været:

Hva slags vær er det? (side 93 i tekstboka)

NB! Det formelt subjekt (En este caso Det desempeña la función de sujeto formal)

Hvordan er været i London i dag? Hvordan blir været i morgen?

Hvilken temperatur er det i Paris? Blir det varmt i Oslo i morgen? Hvor mange grader er det i Beograd i dag?


Pronombres posesivos (possessiver)

Los posesivos concuerdan con el sustantivo y muestra quien es el propietario o con quien se relaciona el mismo.

Propietario Masculino Femenino Neutro Plural
jeg Bilen min Boka mi Huset mitt Barna mine
du Bilen din Boka di Huset ditt Barna dine
han Bilen hans Boka hans Huset hans Barna hans
hun Bilen hennes Boka hennes Huset hennes Barna hennes
vi Bilen vår Boka vår Huset vårt Barna våre
dere Bilen deres Boka deres Huset deres Barna deres
de Bilen deres Boka deres Huset deres Barna deres

Hans, hennes y deres tiene siempre la misma forma.


Min, din
y vår se conjuga según el sustantivo. Mi og di se emplea para las palabra del género femenino cuando empleamos el sufijo -a: tanta mi, mora mi, venninna di. Cuando empleamos el sufijo -en en género femenino se conjuga igual que las palabras del género masculino: tanten min, venninnen din.

Eksempler: 

Hvilken farge har jakka di? Jakka mi er blå.

Hvilken farge har jakka hennes? Jakka hennes er hvit.

Hvordan er huset ditt? Huset mitt er blått.

Hva heter kjæresten din? Kjæresten min heter Ola.

Oppgaver med eiendomspronomen/possessiver

 

Tøff i pysjamas (Delillos)

Tøff i pysjamas

av og til
så er jeg så dum
at når jeg ser meg i speilet
da blir jeg irritert
og jeg blir dum i pysjamas
jeg blir dum med frakk
og når jeg går på bussen
da skjønner alle at

her kommer dumme dumme dumme dum
her kommer dumme dumme dumme dum
wow wow
yeah yeah
slik går refrenget her

og av og til
så er jeg så tøff
at når jeg ser meg i speilet
da blir jeg imponert
og jeg blir tøff i pysjamas
og jeg blir tøff med frakk
og når jeg går på bussen
da skjønner alle at

her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
her kommer tøffe tøffe tøffe tøff
wow wow
yeah yeah
slik går refrenget her

og av og til
så er jeg slik
at når jeg ser meg i speilet
ser jeg ingenting
jeg tar ikke på meg pysjamas
jeg tar ikke på meg frakk
og når jeg går på bussen
da skjønner alle at
da skjønner alle at
da skjønner alle at

Read more: http://artists.letssingit.com/delillos-lyrics-toff-i-pysjamas-jh7n7cf#ixzz3XHOFx6Tk
LetsSingIt – Your favorite Music Community

Påskekrim

Påskekrim 2015

Hvert år kan du lese en kriminalhistorie på melkekartongene til Tine. Årets kriminalhistorie er skrevet av Gunnar Staalesen (forfatter av Varg Veum-serien) i samarbeid med Donald Duck-tegner Arild Midthun. Krimgåten pryder i år over 27 millioner melkekartonger! Det er femte år på rad at Gunnar Staalesen og Arild Midthun tegner og forteller om kriminalmysteriene til Ulf Ulvheim, en snartenkt privatdetektiv (kilde: nettstedet til tine.no)

Gjett hvem som har stjålet påskegullegget!

Les årets påskekrim her

Løsningen blir publisert på påskeaften her.

Påskekrim på NRK

Påskekrim på NRK Super (2014) 

Les første kapittel i Jo Nesbøs nye roman Blod på snø her.

Hvorfor påskekrim?

Påskekrim er kriminalhistorier som blir lansert i forbindelse med påsken. Du finner påskekrim i bøker, blader, hefter, på radio, på tv – og på melkekartongene. NRK fjernsyn tok opp tradisjonen ved å sende daglige krimserier og filmatiserte kriminalmysterier basert på fortellinger av store detektivromanforfatterne som Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes), Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple), Alfred Hitchcocks filmer, m.fl.

Spesielt Phyllis Dorothy James’ detektivhelt, Adam Dalgliesh, ble på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet nærmest ansett å være en nødvendig ingrediens i norsk påskefeiring.

Opprinnelsen – en nyhetsbombe

Påskekrim ser ut til å være et særnorsk fenomen, som startet etter en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt. Boka var skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie under felles pseudonym, Jonathan Jerv. Romanen ble lansert med brask og bram i Aftenposten lørdag 24. mars 1923, en uke før palmesøndag.


Forside i Aftenposten

Nordahl Griegs bror, Harald Grieg, var redaktør i forlaget Gyldendal, satset stort på markedsføringen og satte inn en annonse på førstesiden av den riksdekkende avisen.

Her ble utgivelsen avertert med store overskriftstyper rett under tittelen, som om det dreide seg om en viktig nyhetsoverskrift. Avisredaksjonen ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner som passasjerer på toget.

Den vellykkede markedsføringen hadde visse elementer av aprilspøk, og fulgte i grunnen opp plottet fra kriminalromanen, hvor ranet nettopp skulle finne sted natt til 1. april.

Les mer

Se trailer fra stuntfilmen «Bergenstoget plyndret i natt» (1928) basert på Norges første påskekrim.

Jornada gastronómica 2015

Jornada gastronómica 2015

Especialidades culinarias típicas de distintos países, concurso y sorteo de bonos de comida.Norsk kokekunst på campus

Los distintos idiomas que se imparten en el CSIM presentan una selección de comidas típicas para su degustación.

También hay un concurso de preguntas sobre cultura y costumbres de los países representados en la Jornada Gastronómica para su posterior sorteo de bonos de comida en restaurantes típicos.

PD. Actividad reservada para los alumnos del CSIM, que recibirán una invitación para ellos y sus amigos y que deberán presentar en los distintos puestos.

Miércoles 22/04 – 18:00 – 20:00. Cafetería de la Facultad de Derecho (jardín).

Alumnos de noruego A1, A2 y B1.1-B1.2:

Vamos a organizar un stand noruego. Para ello deben implicarse todos los alumnos. ¿Qué productos podemos presentar? ¿Cómo podemos decorar nuestros stand? ¿Qué datos curiosos de Noruega podemos emplear para el concurso?

*******************************************************************************************************************************************************

580243_3960057649521_1522687950_3485316_2014024066_n

Norsk stand 2013

Vil du lage norsk mat?

Her finner du oppskrifter:

Matprat.no

Gode oppskrifter på laks og fisk (salmón y pescado)

Brendas sveler (tortitas noruegas)

Pilars verdens beste (kake)

Belens vestlandslefse (tortillas de la Costa Oeste)

Bentes vafler (gofres noruegos)

Lefserull med pølser, laks og skinke (tapas al estilo de Hardanger)

Mars/Anaïs’ pepperkaker?

Har du andre oppskrifter?

(Jeg har kjøpt brunost i Norge. Og lager brødskiver med brunost og jeg steker også vafler)

Les om matkunstens dag i 2013

A1 tema 6 Hva gjorde du i ferien?

Hvor var du på ferie? Hva gjorde du?

Hvor var du på ferie? Hva gjorde du?

Kompetansemål/domene: personlig/offentlig: ferieaktiviteter. Reiser og transport. Ulike steder i Norge. Kart. Bibliotek.

Jeg kan:

  • fortelle om ferieaktiviteter og reiser
  • snakke om hva jeg gjorde i ferien
  • bestille/kjøpe billetter
  • spørre om busstider
  • spørre om tid og distanse
  • snakke om trafikk og skilt

Grammatikk: verb i preteritum. Ja, det er det. Ja, det gjør det.

 Uttale: Ø og Å

Skriftlig oppgave etter kapittel 6: Du er på ferie i Norge. Skriv et postkort for å fortelle hvordan du har det.
Se gamle norske postkort her. 

Nettoppgaver til tema 6

Ord og uttrykk

Torsdag 12. mars:

  • Intro: bildene side 71: Beskriv bildene. Hva liker dere å gjøre i ferien?

Noen verb: de er på stranda, de bader, de ser på fjorden, de fotograferer/tar bilder av Taj Mahal, de slapper av, de koser seg, de er på utflukt, de går tur.

  • I dag er det mandag. I går var det…

I fjor sommer var jeg på ferie. Jeg reiste til Norge. Jeg besøkte kjæresten min.
I går var jeg på kafe. Hvor var du i går? Hva gjorde du i går?

Vi bruker preteritum om en avsluttet handling i fortida/El pretérito se emplea cuando hablamos de una acción acabada en el pasado y típicamente va acompañado de expresiones temporales como:

 i går, i forrige uke, i fjor (sommer/vinter), forrige helg, i morges=i dag tidlig (esta mañana)

  • Hør og les teksten På jobb etter ferien: identifica los verbos en diferentes tiempos verbales del texto (side 70)
  • Eksempel: Hva gjør du i ferien? (Nå=ahora) Hva gjorde du i ferien? (Da=entonces)

PRETERITUM AV VERBET

Hvor er du nå? Hvor var du i påskeferien?

I dag er det onsdag. I går var det tirsdag.

Hvordan var været i går? I går var det fint vær.

I dag er vi på norskkurs? Hvor var du i går? Var du hjemme? Ute? På jobb?

  • Preteritum: algo pasado – una accion acabada. Se emplea a menudo con expresiones como: i går, på mandag, i ferien, i høst, for ei uke siden, i fjor, for mange år siden.

Hay 4 grupos de verbos:

Gruppe Infinitiv preteritum
Gruppe 1 (terminan en -te)
Muchos verbos con 1 consonante delante de –e (en infinitivo)
+ verbos con doble consonante –mme (drømme, glemme),
å spise

å glemme, drømme
å bestille

spiste

glemte, drømte, (nb. – mte)
bestilte

Gruppe 2: (terminan en -et)
Muchos verbos con 2 (o más) consonantes delante de  –e (infinitivo)(Ojo: también algunos verbos con una consonante como –d)
å jobbe
å vaskeå lage (tb. grupo 3)å bade
jobbet 
sykletlagetbadet
Gruppe 3:
+ verbos con v, g, ei
(terminan en -ve, -ge, -eie)
å leve
å lage (tb. grupo 1)
å veie
levde
lagde
veide
Gruppe 4: verbos que terminan en otra vocal que no es –e å bo
å ha
bodde
hadde
Noen uregelrette verb
(algunos verbos irregulares)
Å være
Å dra
å gjøre
Å gå
Å se
å komme
var
dro
gjorde
gikk

kom

Todas las formas de los verbos están disponibles en el diccionario noruego online.

102 viktige verb 

233 verbos noruegos

Oppgaver preteritum
http://pavei2004.cappelendamm.no/8/7.html
http://pavei2004.cappelendamm.no/8/3.html

  • Hjemmearbeid til tirsdag 17.03
    Oppgave 1-2 side 76 i arbeidsboka.
    Hva gjorde du i helga?

Tirsdag 17. mars: 

  • Spill
  • Oppgaver 3 og 4 side 76 og 77 i arbeidsboka
  • Strukturøvelse 26 side 85 i arbeidsboka

Hjemmearbeid til tirsdag 24. mars: Finn informasjon på nettet!
1. Når går det fly til Oslo? Hvor lang tid tar flyturen? Hva kan du gjøre i Oslo?

Flyselskap: Norwegian.no / SAS.no
Turistinformasjon: VisitNorway (norsk versjon), VisitOslo (norsk versjon)
2. Gruppearbeid: Vi planlegger en reise til Oslo. Hvordan kan du reise dit? Hva kan du gjøre der?

Tirsdag 24. mars:

  • Tekst B Berit var i Trøndelag side 71 i tekstboka. Hør på teksten uten å lese. Hva forstår du?
  • Hvor var Berit på ferie? Hvordan reiste hun dit? Hva gjorde hun der?
  • Les teksten sammen og jobb med uttrykk: Når går bussen til Namsos? Hvor lang tid tar det? Vil du ha én vei eller tur-retur? Hva koster billetten? Går bussen direkte eller må jeg bytte underveis?
bergensbanen

Bergensbanen åpning 1909 (Photo credit: Riksarkivet (National Archives of Norway))

Tema: Å reise / å bestille billett

Offentlig transport (transporte publico)

Oppgave vokabular:http://pavei2004.cappelendamm.no/8/12.html

Å reise med + buss
Å ta + tog
trikk
t-bane
fly
  båt
Å kjøre bil
Å sykle

Hvordan kommer du til universitetet? Jeg tar buss og t-bane. Jeg kjører (bil). Jeg går. Jeg sykler.

Reiser (distanse og tid) los viajes: distancia y tiempo (se side 78 i tekstboka)

Hvor langt er det…? (langt es un adverbio relativo a distancia)

Hvor langt er det fra Oslo til Bergen? Det er 400 kilometer.

Det er langt til sentrum (mange kilometer).

Hvor mange kilometer er det til…?

Hvor mange kilometer er det fra Madrid til Barcelona?

Hvor lenge…? (lenge es un adverbio relativo a tiempo/duración)

Hvor lenge må vi vente på bussen?

Hvor lang tid tar det…?  (Delante de un sustantivo se emplea el adjetivo lang:

Lang (hankjønn/hunkjønn)-langt (nøytrum)-lange (flertall)

Hvor lang tid tar det? Det tar to timer.

Ojo: con verbos como ha, ta og bruke hay que emplear el adjetivo lang + sustantivo (no los adverbios anteriores)

Vi har lang vei.

Det tar lang tid.

Vi brukte lang tid.

  • Oppgaver: 5 (side 77 i arbeidsboka) Når går bussen? Se på tabellen og spør hverandre
  • Oppgave 6 (side 78 i arbeidsboka) Når går bussen? Når går toget? Hvor langt er det til Barcelona? Hvor lang tid tar det å reise dit?
  • Oppgave 7 (side 78 i arbeidsboka)  På reisebyrået: Lag samtaler

Torsdag 26. mars:

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke. S. 77 i tekstboka
Oppgaver: 8-9 side 79 + 28 side 86

 

Tekst C Kristian var i Telemark (side 72 i tekstboka, hør på teksten lydfil 50, les teksten og skriv ned ord/uttrykk du ikke forstår) spør hverandre.

Hva irriterer deg i trafikken? Side 74

Vokabular: side 75

Lytteøvelse 30 og 31 side 87

Hjemmearbeid til 7. april 2015: oppgave 10, s. 79. oppgave 12, 13 og 14 tidsuttrykk.
Les teksten «Hilde var hjemme» side 76 (lydfil i Dropbox)

2. Tekst C Kristian var i Telemark (side 72 i tekstboka, hør på teksten lydfil 50, les teksten og skriv ned ord/uttrykk du ikke forstår)

Tirsdag 7. april og torsdag 9. april

Snakk sammen: Hva gjorde du i påskeferien? Hvor var du? Hvordan reiste du dit? Hva gjorde du?

Hva gjorde Kristian? (teksten side 72 i tekstboka)

Snakk sammen om musikk: Hva slags musikk liker du? Hvilke band liker du? Liker du å gå på konsert?

Oppgave 10 (side 79) Først…etterpå…

Tidsuttrykk (expresiones de tiempo):
Da (aquella vez): i går, i forrige uke/måned, i fjor (el año pasado), for tre år siden
Nå (ahora): 
i dag, (i) denne uka, i kveld, i år
Senere (mas tarde): i morgen, (i) neste uke, om tre dager, om to år.

Oppgaver tidsuttrykk: 11, 12 og 13 side 80-81.

Gruppearbeid Yrker: snakk sammen om yrker (oppgave 20 side 83 i arbeidsboka)
Oppgave 21 side 84: En arbeidsavtale (les avtalen og snakk sammen)

Sjekk kapittel 6: muntlig og skriftlig (side 89-90 i arbeidsboka)

Hjemmearbeid til tirsdag 14. april: 

Lytteøvelse 33 side 88 (lydfil (audio) finner du i Dropbox).

Hør på sangen «Neste sommer» av Delillos (se tekst side 79 i tekstboka)

Kulturaktiviteter CSIM våren 2015

CSIM arrangerer en rekke kulturaktiviteter i vår. For norsk planlegger vi to aktiviteter:

  • Jornada gastronómica (onsdag 22. april 2015, kl. 18-20) Sted: Jardines de la Facultad de derecho
  • Filmkveld: KonTiki (torsdag 30. april 2015, kl. 19-21) Sted: aula 404 / Facultad de Filología A

Muntlige presentasjoner: retorikk

De fem retoriske fasene kan være nyttige når vi skal forberede en muntlig framføring. Disse fasene gir oss en struktur å jobbe med.

  1. Inventio: Hva skal jeg si?

Hvem skal du snakke for? Hva skal du snakke om? Hva er innholdet? Avklar kommunikasjonssituasjonen. Bruk for eksempel tankekart.

  1. Dispositio: Hvordan organiserer jeg informasjonen?

Det kan være lurt å lage en disposisjon for framføringen din. En disposisjon inneholder en innledning, en hoveddel og en konklusjon. Hvordan vil du innlede? Hva skal hoveddelen bestå av? Hvordan vil du avslutte? Det å ha en rød tråd i et foredrag gjør at lytteren henger bedre med. En god disposisjon kan også tydeliggjøre argumentasjonen din, altså logos.

  1. Eloquito: Hvordan velger jeg riktige ord og uttrykk?

Hvordan snakker jeg? Hvilke ord skal jeg bruke? Hva slags stil egner seg for presentasjonen min? Kommunikasjonssituasjonen vil langt på vei avgjøre dette. Skal du snakke objektivt og saklig, eller kan du legge inn litt humor underveis? Ofte kan bruk av humor lette litt på trykket, men det egner seg ikke nødvendigvis i alle sammenhenger. Det kan være nyttig å lese høyt gjennom manuset. Ofte kan en formulering virke kjempegod på papiret, men i det man leser den høyt, høres det rart ut. Husk at det er viktig med et presist og korrekt språk også når man snakker. Bruk av upresise ord som ”ting” eller overdreven bruk av ”ehmm” eller ”liksom” bør unngås. Husk at språket er viktig for din etos. Jobb også mye med uttalen din (uttale av ord, intonasjon og rytme).

  1. Memoria: Hvordan husker jeg det jeg skal si?

Å holde en framføring uten bruk av manus er positivt. Dersom du har øvd godt gjennom det du skal si, er det fullt mulig å lære seg foredraget utenat. Noen synes det hjelper å ha noe å holde i når man skal framføre, og dersom du trenger en huskelapp, kan du lage små kort med stikkord. Ikke stå og vift med store ark. Det svekker din etos og kan virke forstyrrende på mottakerne. Øv gjennom det du skal si minst to ganger. Stå gjerne foran speilet og se på deg selv når du snakker. Hvordan står du? Hva gjør du med armene? Smiler du? Dersom dere er to som skal framføre sammen, er det viktig at dere har diskutert hvem som skal si hva, og ikke minst – at dere har øvd gjennom hele framføringen deres!

  1. Actio: Hvordan presenterer jeg?

Hvordan skal jeg framføre? Hva skal jeg ha på meg? Hvordan vil jeg framstå? Klær kan være avgjørende for din etos, i alle fall ved et førsteinntrykk. Har man først gitt et godt førsteinntrykk, er det lettere å få mottakerne med seg videre i presentasjonen. Du kan også spille på mottakernes følelser ved å bruke patos, og det skader sjelden å smile.

Du kan bruket et presentasjonsverktøy når du framfører. Det kan være PowerPoint (Microsoft), Impress (Open Office) eller KeyNote (Mac), eller du kan forsøke deg på å lage en Prezi, som du finner beskrevet her.

Det finnes både gode og dårlig presentasjoner, og dette blir tatt opp i presentasjonen ”Death By Powerpoint” som du gjerne kan kikke på. Kanskje får du noen gode ideer til hvordan du kan utnytte dette verktøyet bedre.

Generelle tips for en god presentasjon:

Husk at retorikken kan hjelpe deg når du skal lage en presentasjon!

  • Bruk gode og presise stikkord. Ikke bruk for lange setninger, og for all del ikke skriv alt du skal si på lysbildene.
  • Bruk din kunstneriske sans og tenk helhet når det gjelder bildevalg, tekst, skrifttype og fargebruk.
  • Vær kreativ! Forsøk å lage lysbilder med enkeltord og/eller bare bilder.
  • Bildebruk: Kan du erstatte noe tekst med bilder? Husk også å tenke gjennom hvilken funksjon bildene skal ha. Skal de forklare det du sier? Skal de utfylle det du sier? Skal de stå i kontrast til det du sier? Eller kanskje du vil spille på mottakernes følelser med bildene dine? Husk også kildebruk når det gjelder benyttelse av andres bilder. Det kan du leser mer om til slutt i dette kapitlet.
  • Skriv korrekt! Skrivefeil er lite sjarmerende og bygger ikke opp under din etos. Be noen lese gjennom presentasjonen din før du framfører. Ofte blir man blind på egne skrivefeil.

På nettstedet Ted kan du se mange eksempler på presentasjoner. Se, lær og hent inspirasjon! Du kan også finne morsomme bakgrunner til bruk i powerpoint på denne nettsiden:

Les om retorikk på spansk

Tips og råd om presentasjoner

Om retorikk og arven etter Aristoteles