Yo, yo y yo

El pronombre personal «yo» tiene muchas variantes en los dialectos noruegos.

Hay dos formas de escribirlo correctamente:

«jeg» (bokmål)
«eg» (nynorsk)

Según la región y el dialecto, se emplea diferentes formas en la lengua hablada:

jeg, eg, je, jæ, jæi, e, æ, æg, æi, æig, i, ig ❤

Video_dialekter_Capture

 

 

 

 

 

NTNU (Universidad de Trondheim) ha desarrollado un programa que te ayuda a trabajar con la pronunciación y para aprender a reconocer las variantes dialectales. Puedes bajarte el programa gratuitamente aquí: http://www.ntnu.edu/isl/calst-for-learners.

 

 

 

Reklamer

Tema 7 I butikken

Kompetansemål/domene: personlig. Kjøpe klær. Tallberegning.

Jeg kan:

  • uttrykke meg i en butikk.
  • snakke og forstå uttrykk om klær, farger, priser og størrelser.
  • skrive om hvilke klær jeg liker/like ikke

Grammatikk: Adjektiv i ubestemt form. Demonstrative pronomen: denne, dette og disse. Hvilken, hvilket og hvilke.

Uttale: u-lyd 

Nettoppgaver 

Ord og uttrykk

Lydsamlinger:

Hva sier du i butikken?: lytt og gjenta

Klær: lytt og gjenta

Navn på farger: lytt og gjenta

Uttrykk fra tekstboka

Online oppgaver substantiv og adjektiv:

Oppgaver adjektiv
Oppgaver adjektiv II
Oppgaver substantiv

Muntlig oppgave: fortell om klær. Hvilke klær og farger liker du? Hvilke klær og farger liker du ikke? (Hjemmearbeid til 23. april)

Tirsdag 14. april og torsdag 16. april 2015

  • Hjemmearbeid: «Katrine og Jonas skal på ferie» lytteøvelse 33 side 88 (svar på spørsmålene)
  • Klær og farger: snakk om bildet side 80 og 81 i tekstboka. Hva har de på seg?

å ha på seg – llevar puesto
Hva har du på deg? Jeg har genser og bukser på meg. Han/hun har sko på seg. Vi har vinterjakker på oss. Dere har grønne kjoler på dere. De har blå skjorter på seg.

  • Tekster A og B I skobutikken side 83 Hør på tekstene og les høyt.

. Fargene. Hvilken farge? (Los colores. ¿Qué color?)

Sang: Se min kjole 

Du finner teksten her.

Fargene (los colores)

hvit (blanco), svart (negro), grå (gris), blå (azul), rød (rojo), grønn (verde), gul (amarillo), brun (marrón), lilla (morado), rosa (rosa), oransje (color naranja).

 hankjønn/hunkjønn (masc./fem.)  intetkjønn (neutro)  flertall (plural)
 hvit  hvitt  hvite
 svart  svart  svarte
grå
blå
 grått
blått
 blå(e)
grå(e)
 rød  rødt  røde
 grønn  grønt  grønne
 gul
brun
 gult
brunt
 gule
brune
lilla
rosa
oransje
lilla
rosa
oransje
lilla
rosa
oransje

Kåpa er brun – den er brun – ei brun kåpe
Skjerfet er brunt – det er brunt – et brunt skjerf

Skjerfet er grønt – det er grønt – et grønt skjerf
Buksene er grønne – de er grønne – mange grønne bukser

Skjerfet er blått/grått/hvitt
Skjerfene er blå(e)/grå(e)/hvite

Andre adjektiv vi bruker om klær: varm, pen, nydelig, tykk, tynn, dyr, billig

Hva har vi på oss i dag? Beskrive klær og farger.

Andre adjektiv vi bruker om klær: varm, pen, nydelig, tykk, tynn, dyr, billig

Om vinteren bruker vi tykke klær. Om sommeren bruker vi tynne klær. Om vinteren har jeg på meg en varm genser. Om sommeren har jeg på meg en lett kjole. Designerklær er dyre. På loppemarked kan du kjøpe billige klær.

Tirsdag 21. april: Presentasjoner

Torsdag 23. april: vi jobbet med adjektivets regelrette former og uregelrette former.

Noen regler for bøying av adjektiv http://grammatikk.com/pdf/AdjektivSamsvar.pdf

Hjemmearbeid til tirsdag 28. april: I arbeidsboka oppgaver 4, 5 og 6 side 92
Oppgave 10 side 94, oppgave 13 side 96

Tekstsarbeid: C Et godt tilbud side 84 i tekstboka
Les og hør teksten hjemme

Tirsdag 28. april 2015

  • Presentasjoner
  • Lese teksten «Et godt tilbud» side 84 i tekstboka

Demostrativer (pronombres demostrativos)

Este (cerca) ese/aquel (mas lejos)
masculino denne den
femenino denne den
neutro dette det
plural disse de
  • Oppgave: 11, 12 og 13 side 95 og 96 i arbeidsboka (hjemme til torsdag 30. april)
  • Hvilken størrelse bruker du i sko/klær? (oppgave 7 side 93 i arbeidsboka).

Uttrykk vi bruker i butikken: se side 86 i tekstboka. Snakk sammen om spørsmål side 85.

  • Gruppearbeid: jobb tre og tre sammen lag dialoger i butikken.

    Lytteøvelse 28 side 101

Tøff i pysjamas (tekst)

A1 Tema 5 Hva er klokka?

Tema 5 Hva er klokka? 

Æ er A som bærer E. Ære være A for det! (fra André Bjerkes ABC)

Æ er A som bærer E. Ære være A for det! (fra André Bjerkes ABC)

Kompetansemål/domene: personlig: tid, daglige rutiner, hjemme og ute.

Jeg kan:

  • fortelle hva klokka er
  • snakke om og forstå tidspunkter
  • snakke om tider på dagen, daglige rutiner/aktiviteter, jobb og avtaler
  • beklage
  • bestille på kafé
  • skrive om en vanlig dag

Grammatikk: Infinitiv med å. Modalverb+infinitiv. Refleksivt pronomen.

Uttale: å-lyd
trykk på 1. og 2. stavelse/prosodi

Nettoppgaver tema 5

Ord og uttrykk

A1 – tema 5 (februar 2015)

10 og 12. februar:

Oppgaver: Priser og tall (15, 17, 18 og 19 side 53 i arbeidsboka)

Lytteøvelse 29: Hva betaler de? Hvor mye koster det?

Hva er klokka? Når står hun opp?

  • Tekstboka side 55: høre og lese tider.
  • Oppgaver 1, 2, 3 side 59 og 60 i arbeidsboka
  • Gruppearbeid: Monicas dag
  • Se på bildene side 56 og 57 Hva gjør hun? Når gjør hun det? (Gruppearbeid)
    Hvilke ting ser dere på bildene?

    • Noen verb: å stå opp, å våkne

Refleksive verb: å sminke seg, å vaske seg, å barbere seg (les om refleksive verb side 65 i tekstboka)

Spørmål: Når står Monica opp? Når sminker hun seg? Når spiser hun frokost? Hva gjør hun klokka halv ti?

  • Uttrykk om tid: fra…til, mellom…og:

Monica jobber fra klokka 7.30 til klokka 12.30. Hun går på norskkurs mellom 14.15 og 16.45.

  • Tekst: Jeg står opp klokka seks (side 58 i tekstboka)

Vi hører og leser teksten

  • Hjemmearbeid til 17.2.15
  • Les teksten og skriv vokabular du ikke forstår
  • Oppgaver 5 side 60 og 7, 8 side 61-62

17. og 19. februar:

  • Gå gjennom hjemmearbeid
  • Løpende diktat (lag med 3)

Samtale: snakk sammen side 59 i tekstboka.

Side 60: hva liker du å gjøre? Hva liker du ikke å gjøre?

  • Skilt(et): På jobben (oppgave 6 side 61 i arbeidsboka)

Se på skiltene side 61 i tekstboka. Hva betyr det?

  • Når går bussen? Side 60 i tekstboka.
  • Modale verb:
    • Modalverb på norsk: skal, vil, må, kan og bør (la forma en presente)
      El verbo modal funciona como auxiliares de un verbo principal para expresar el modo de éste.

NB! Los verbos modales skal y vil se emplean para formar el tiempo verbal de futuro en noruego.)

Los verbos modales noruegos expresan los siguiente modos:

  • Skal (expresa una intención, como en español «ir a» entendido como una intención, también se emplea para expresar una orden)

Eksempel: Vi skal reise til Norge på mandag (Nos vamos a ir a Noruega el lunes/es nuestro plan, nuestra intención).

Du skal gå til tannlegen i dag (afirmación). Du skal gå til tannlegen i dag! (Vas a ir al dentista hoy). Se puede emplear tanto en el sentido de una intención como en el sentido de «te lo ordeno».

  • Vil (expresa un deseo)

Eksempel: Jeg vil at du skal gå nå (Quiero que te vayas ahora)

  • Kan (expresa una habilidad o una posibilidad, en el sentido «saber» y «poder» en español).

Eksempel: Jeg kan snakke spansk. (Yo sé hablar español). 

Jeg kan spille gitar (Yo sé tocar la guitarra).

Kan jeg gå nå? (¿Me puedo ir ya?)

Vi kan si:
Jeg kan snakke spansk. Jeg kan spansk. (se puede omitir el verbo «snakke» al referirse a idiomas)

  • Må (expresa una obligación o una necesidad)

Eksempel: Jeg må gå til tannlegen i dag! (Tengo que irme al dentista hoy)

  • Bør (expresa una posibilidad y se emplea para aconsejar y sugerir como el verbo «deber» en español)

Eksempel: Du bør gå nå! (Debes irte ahora en el sentido «te sugiero que te vayas»)

NB! Etter modalverb bruker vi infinitiv uten å (después de un verbo modal el verbo principal está en infinitivo sin la marca de infinitivo å)
Jeg må gå i butikken. Jeg vil ha en kaffe. Hun skal kjøpe mat.

Modalverb + gå, dra, reise (cuando los verbos modales van acompañados de verbos de movimiento, se puede omitir el verbo principal)

Jeg skal gå i butikken. Jeg skal i butikken.
Jeg vil reise til USA. Jeg vil til USA
Hun må dra til tannlegen. Hun til tannlegen.

Ordstilling (orden de las palabras)

Modalverb i spørsmål: Vil du ha noe å drikke? Vil du ha noe å spise?

Modalverb + ikke: Nei takk, jeg vil ikke ha noe å drikke

Ordstilling (inversión): I dag skal jeg ikke spise is.

Oppgaver med modalverb

Infinitiv og presens (infinitivsmerket å):

Hun lager mat

Hun liker å lage mat. Hun pleier å gå på kino hver lørdag.

Hun skal gå på kino i morgen/Hun skal på kino i morgen.

Tirsdag 24. februar:

Hjemmearbeid: oppgaver 11-12 side 63

Lytteøvelser 29 og 30 side 69

  • Et eventyr/et teaterstykke: Hvem skal bake og hvem vil smake?
  • Øve inn og spille i klassen:
    • Karakterer: en forteller, en katt, ei mus og ei høne
    • Å bake, å smake, å steke, å spise/å spise opp.
    • mel (et)

Tirsdag 3. og torsdag 5. mars:

  • Uttale: repetisjon av vokalene, konsonantene, diftonger og andre kombinasjoner, trykk, rytme og prosodi i norsk. (uttale spor 2,3,4 og 46). Du finner informasjon i Dropbox under uttale.

Oppgaver i arbeidsboka og på ark/

  • Regler og rim:

Klokka ett var jeg mett
Klokka to måtte jeg på do
Klokka tre måtte jeg le
Klokka fire måtte jeg flire
Klokka fem fikk jeg en klem
Klokka seks så jeg en heks
Klokka sju måtte jeg snu
Klokka åtte så jeg en rotte
Klokka ni var jeg fri
Klokka ti ville jeg ri
Klokka elleve måtte jeg skjelve
Klokka tolv så jeg et troll

Her finner du flere rim, regler og tungekrøll.

Tips for å øve på uttale:

CALST (Computer-assisted listening and speaking tutor)

Norsk som andrespråk: Undervisningsopplegg i uttale

Marit Helene Kløve: Hørte jeg riktig? (lydfiler på nett)

Olaf Husby: Flyt og rytme (lydfiler på nett)

  • Hjemmearbeid/oppgaver: 13-16 side 63 i arbeidsboka.
  • Hvor viktig er det å være presis? (samtale side 62 i tekstboka)
  • Tekst: På kafé side 63 i tekstboka. Lytt og noter hvor trykket ligger.
  • Muntlige oppgaver: 17, 18 og 19 side 65-66 i arbeidsboka.
  • Sjekk kapittel 5 (side 72-73)
  • Spill 3-5 personer

Kjærlighetsvisa på ti norske dialekter

Kjærlighetsvisa er en kjent og kjær sang av den nordnorske visesangeren Halvdan Sivertsen (Tromsø 1950). Her er teksten (på nordnorsk dialekt):

Original tekst (på dialekt)                     På bokmål

Når sommerdagen ligg utover landet           Når sommerdagen ligger utover landet
Og du og æ har funne oss ei strand               Og du og jeg har funnet oss ei strand
Og fire kalde pils ligg nerri vanne                  Og fire kalde pils ligger nede i vannet
Og vi e brun og fin og hand i hand                 Og vi er brune og fine og hånd i hånd
Når vi har prata om ei bok vi lika                   Når vi har pratet om ei bok vi liker
Og alt e bra og ikke tel å tru                            Og alt er bra og ikke til å tro
Ingen e så go som du da                                   Ingen er så god som du da
Ingen e så go som du                                         Ingen er så god som du

Hør sangen på ti dialekter:

Her kan du velge hvilken dialekt du vil høre på

Her finner du hele teksten til Kjærlighetsvisa

A1: tema 4 familieliv

Kompetansemål/domene:
personlig: familien, mat og måltider, bolig.

Jeg kan:

  • fortelle om familien
  • si hva jeg liker/ikke liker
  • snakke om mat/måltider (frokost, lunsj og middag)
  • snakke om ting i huset og daglige aktiviteter
  • fortelle hvor noe er plassert
  • skrive om hva jeg gjør en vanlig morgen og hva jeg spiser til frokost og lunsj.

Grammatikk: substantiv i bestemt form entall og flertall. Preposisjoner (plassering i/på/mellom/under/bak). Pronomen: det, den, de.
Verb: å stå / å ligge

Uttale: y-lyd, stum d og t (god, bord, egget, brødet)

Skriftlig oppgave etter tema 4: fortell om deg og familien: hva gjør dere om morgenen? Hva spiser dere til  frokost? Hva gjør dere etter frokost?

Nettoppgaver

Ord og uttrykk

Godt å vite: Hva i all verden er pålegg? Ifølge Bokmålsordboka er pålegg (n.): 3 ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød (brødskiver). Nordmenn spiser mye pålegg og det er viktig å kombinere pålegget på riktig måte.  «The art of pålegg» fra boka “Brown Cheese Please”, av Jenny K Blake, Editorial Schibsted. 

Sang: Matpakkevisa (Knutsen og Ludvigsen, 1970)

Logg januar 2015

A1: Hvor var du i ferien?

Undervisningsdagbok A1 uke 15 (7. og 9. april)

photo: freedigitalphotos.net

photo: freedigitalphotos.net

  • Hjemmearbeid:
  • Skriv ferdig dialogen (oppgave 20)
  • Lytteøvelse/diktat (nr. 32 side 82) Hvordan er klimaet i Iran? Og i Chile? (lydfil/tekst finner du i Dropbox/el audio y el texto está en Dropbox)
  • Uttale: 33 og 34 side 82 og 83

Kapittel 8:

  • Intro: bildene side 71: Beskriv bildene. Hva liker dere å gjøre i ferien?

Noen verb: de er på stranda, de bader ikke, de ser på fjorden, de fotograferer/tar bilder av Taj Mahal, de slapper av, de koser seg, de er på utflukt, de går tur.

  • I dag er det mandag. I går var det…

I fjor sommer var jeg på ferie. Jeg reiste til USA. Jeg besøkte kusina mi.
I går var jeg på kafe. Hvor var du i går? Hva gjorde du i går?

Se flere eksempler side 79. Vi bruker preteritum om en avsluttet handling i fortida DA/El pretérito se emplea cuando hablamos de una acción acabada en el pasado y típicamente va acompañado de expresiones temporales como:

 i går, i forrige uke, i fjor, i morges=i dag tidlig (esta mañana)

  • Hør og les teksten På jobb etter ferien: identifica los verbos en diferentes tiempos verbales del texto (p. 72) – skriv på tavla i inf. og presens.
  • Verb i preteritum (gruppearbeid): Oppgave 1-3 side 84 i arbeidsboka (grupper på tre – (sette sammen uregelmessige verb)
  • Eksempel: Hva gjør du i ferien? (Nå=ahora) Hva gjorde du i ferien? (Da=entonces)

Hvor er du nå? Hvor var du i påskeferien?

I dag er det onsdag. I går var det tirsdag.

Hvordan var været i går? I går var det fint vær.

I dag er vi på norskkurs? Hvor var du i går? Var du hjemme? Ute? På jobb?

  • Preteritum: algo pasado – una accion acabada. Se emplea a menudo con expresiones como: i går, på mandag, i ferien, i høst, for ei uke siden, i fjor, for mange år siden.

Hay 4 grupos de verbos:

Gruppe Infinitiv preteritum

Gruppe 1: (terminan en -et)
Muchos verbos con 2 (o más) consonantes delante de  –e (infinitivo)

(Ojo: también algunos verbos con una consonante como –d)

å jobbe
å vaske

å lage (tb. grupo 3)

å bade

jobbet 
syklet

laget

badet

Gruppe 2 (terminan en -te)
Muchos verbos con 1 consonante delante de –e (en infinitivo)
+ verbos con doble consonante –mme (drømme, glemme),
å spise

å glemme, drømme
å bestille

spiste

glemte, drømte, (nb. – mte)
bestilte

Gruppe 3:
+ verbos con v, g, ei
(terminan en -ve, -ge, -eie)
å leve
å lage (tb. grupo 1)
å veie
levde
lagde
veide
Gruppe 4: verbos que terminan en otra vocal que no es –e å bo
å ha
bodde
hadde
Noen uregelmessige verb
(algunos verbos irregulares, véase también página 175 tekstboka)
Å være
Å dra
å gjøre
Å gå
Å se
å komme
var
dro
gjorde
gikk

kom

Todas las formas de los verbos están disponibles en el diccionario noruego online

233 verbos noruegos

Ejercicios preteritum
http://pavei2004.cappelendamm.no/8/7.html
http://pavei2004.cappelendamm.no/8/3.html

  • Hjemmearbeid til etter påske (onsdag 23. april):
  1. Tekst: Nira var i Trøndelag (s. 72), Kristian var i Telemark (side 73) og Hilde var hjemme (side 74)
  2. Svar på spørsmål oppgave 7 side 85
  3. Skriv: oppgave 4 side 85 Hva gjorde Ibrahim i går?

B1.1: medier og kommunikasjon

Undervisningsdagbok uke 14 (1. april 2014)

Photo: Renjith krishnan/freedigitalphotos.net

Photo: Renjith krishnan/freedigitalphotos.net

Tema 4: medier og kommunikasjon

  1. Intro: Snakk om bildene side 39 (hva gjør de? Hvilke medier bruker de?

Hvilke medier bruker dere/bruker dere ikke?

Hva bruker du internett/sosiale medier til? Hva gjør du på nettet?

Hvordan holder du deg oppdatert?

Hjemmearbeid: norske medier (aftenposten.no, dagbladet.no, dn.no, kk.no)

Hvilke seksjoner har avisen/nettavisen?

Utenriks, innenriks, politikk og samfunn, nyheter, kultur, sport,
hvordan er bildene? hvem er målgruppen?

  1. Uttale: typisk norsk? Snakke sammen to og to om hva som er typisk for norsk aksent. Lag noen setninger (5) dere leser som om dere var en nordmann. Etterpå leser dere setningene med spansk aksent.
  2. Tekst:  Et møte: hør teksten to ganger (siste gangen) gjenta.
    les dialogen som om dere var nordmenn.
  3. Parøvelse: lag tre spm. hver til teksten.
  4. Oppgave 2, 3 og 4 side 54 i arbeidsboka.
  5. Hjemmearbeid:
    1. oppgave 5 og 6 side 55
    2. Skriftlig: lag en liste over fem nyheter som interesserer deg. Søk i norske nettaviser (www.aftenposten.no, http://www.dagbladet.no, http://www.dn.no, http://www.vg.no, http://www.dagsavisen.no, etc.)
    3. Tekst: les annonsene side 57 og 58. Skriv ned ord du ikke forstår. (Vi skal jobbe med tekstene på tirsdag.)

Typisk norsk? (En presentasjon av hva som er typisk for norsk språk)