Yo, yo y yo

El pronombre personal «yo» tiene muchas variantes en los dialectos noruegos.

Hay dos formas de escribirlo correctamente:

«jeg» (bokmål)
«eg» (nynorsk)

Según la región y el dialecto, se emplea diferentes formas en la lengua hablada:

jeg, eg, je, jæ, jæi, e, æ, æg, æi, æig, i, ig ❤

Video_dialekter_Capture

 

 

 

 

 

NTNU (Universidad de Trondheim) ha desarrollado un programa que te ayuda a trabajar con la pronunciación y para aprender a reconocer las variantes dialectales. Puedes bajarte el programa gratuitamente aquí: http://www.ntnu.edu/isl/calst-for-learners.

 

 

 

Reklamer

Påskekrim

Påskekrim 2015

Hvert år kan du lese en kriminalhistorie på melkekartongene til Tine. Årets kriminalhistorie er skrevet av Gunnar Staalesen (forfatter av Varg Veum-serien) i samarbeid med Donald Duck-tegner Arild Midthun. Krimgåten pryder i år over 27 millioner melkekartonger! Det er femte år på rad at Gunnar Staalesen og Arild Midthun tegner og forteller om kriminalmysteriene til Ulf Ulvheim, en snartenkt privatdetektiv (kilde: nettstedet til tine.no)

Gjett hvem som har stjålet påskegullegget!

Les årets påskekrim her

Løsningen blir publisert på påskeaften her.

Påskekrim på NRK

Påskekrim på NRK Super (2014) 

Les første kapittel i Jo Nesbøs nye roman Blod på snø her.

Hvorfor påskekrim?

Påskekrim er kriminalhistorier som blir lansert i forbindelse med påsken. Du finner påskekrim i bøker, blader, hefter, på radio, på tv – og på melkekartongene. NRK fjernsyn tok opp tradisjonen ved å sende daglige krimserier og filmatiserte kriminalmysterier basert på fortellinger av store detektivromanforfatterne som Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes), Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple), Alfred Hitchcocks filmer, m.fl.

Spesielt Phyllis Dorothy James’ detektivhelt, Adam Dalgliesh, ble på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet nærmest ansett å være en nødvendig ingrediens i norsk påskefeiring.

Opprinnelsen – en nyhetsbombe

Påskekrim ser ut til å være et særnorsk fenomen, som startet etter en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt. Boka var skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie under felles pseudonym, Jonathan Jerv. Romanen ble lansert med brask og bram i Aftenposten lørdag 24. mars 1923, en uke før palmesøndag.


Forside i Aftenposten

Nordahl Griegs bror, Harald Grieg, var redaktør i forlaget Gyldendal, satset stort på markedsføringen og satte inn en annonse på førstesiden av den riksdekkende avisen.

Her ble utgivelsen avertert med store overskriftstyper rett under tittelen, som om det dreide seg om en viktig nyhetsoverskrift. Avisredaksjonen ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner som passasjerer på toget.

Den vellykkede markedsføringen hadde visse elementer av aprilspøk, og fulgte i grunnen opp plottet fra kriminalromanen, hvor ranet nettopp skulle finne sted natt til 1. april.

Les mer

Se trailer fra stuntfilmen «Bergenstoget plyndret i natt» (1928) basert på Norges første påskekrim.

A1 tema 4 (logg januar 2015)

Información importante:

Følg @idafrosk på Instagram for å se hennes fantastiske frokoster!

Følg @idafrosk på Instagram for å se hennes fantastiske frokoster!

Examen parcial A1: jueves 29 de enero 2105

Los días 1 al 8 de febrero son no lectivos.

Norskkurs 8.- 29. januar 2015

  • God morgen! Lytte til og lese teksten side 46.

Hva spiser de? Hva drikker de? Hva spiser de til frokost?

  • Se på bildet side 45 i tekstboka: Spørsmål og svar
  • Hva ser du? Hvor er de? Hva gjør de? Hvor mange epler ser du?
  • Oppgave 1 i arbeidsboka spørsmål og svar: Hvor er koppene? Hva gjør Jonas? Hvem lager kaffe?

Substantivet ubestemt og bestemt form:

Substantivet har tre kjønn: hannkjønn (maskulin), hunkjønn (feminin) og intetkjønn (nøytrum).

Ubestemt artikkel entall og flertall (artículo indeterminado singular y plural)

Entall (singular)
hankjønn: en=en mann, en gutt, en frokost, en stol, en melkekartong, en kopp.

hunkjønn: ei=ei jente, ei brødskive, ei flaske

intetkjønn: et=et vinduet bord, et barn, et glass

Flertall (plural)
hankjønn: gutter (på spansk chicos) OJO: en mann=irregular: menn (hombres)
hunkjønn: jenter (på spansk chicas)
intetkjønn: vinduer, OJO: sustantivos neutros monosílabos no tienen terminación el la forma indeterminada del plural. Eksempel: et bord – 10 bord(-), barn (-), glass(-)

Bestemt artikkel entall og flertall (artículo determinado singular y plural) 

hankjønn: mannen, gutten, frokosten (el hombre, el chico, el desayuno: el articulo determinado se postpone en noruego)

hunkjønn: jenta, brødskiva, flask(la chica, la rebanada, la botella: recuerda que también es común emplear el artículo masculino para palabras femeninas: ei jente-jenta/en jente-jenten)

intetkjønn: bordet, barnet, glasset 

Bestemt artikkel flertall

Hankjønn:  guttene (OJO: en mann, mannen, menn, mennene)
Hunkjønn: jentene
Intetkjønn: bordene, OJO: et barn, barnet, barn, barna

Tabell med eksempler på substantivbøyning (una tabla con ejemplos)

Ubestemt eller bestemt form? (informasjon på engelsk)

 Oppgaver bestemt form av substantivet 

  • Lytteøvelse 26 side 44:
    • Spør hverandre! Eksempel: hvor jobber Elias?
    • Sammenligne svar
    • Fortell om Elias og Nina
    • Hør samtalen til slutt
  • Se på bildet side 45 i tekstboka: Hva ser du? Hvor er de? Hva gjør de? Hvor mange epler ser du?
  • Oppgave 1 i arbeidsboka: spør hverandre: hvor er koppene? Hva gjør Jonas? Hvem lager kaffe? Hva gjør mannen? Dama?
  • Personlig pronomen (den, det, de): (sustituye un sustantivo/cosa)
  • Hvor er blyanten? Den er på bordet. Hvor er eplet? Det er i sekken
  • Hvor er sekken? Den er på gulvet? Hvor er eplene? De er i sekken.
  • Hvor er Carmen? Hun er på norskkurs? Hvor er Alberto? Han er på norskkurs.
    Hvor er Carmen og Alberto? De er på norskkurs
  • Oppgave 2-3-4 side 47 i arbeidsboka
  • Lytteøvelse: 23 og 24 side 54 ab (spor 33 og 34)
  • Verb: er – står – ligger – (sitter)
    • Se på bildet side 45 og 46. Hvor er Henrik? Han er på kjøkkenet. Hvor er flaska? Den står på bordet. Hvor er mobiltelefonen? Den ligger på bordet.
  • Familien Bugge Dahl (side 47)
  • Se på bildet og fortelle hvem de er (tegne på tavla). Snakk om spørsmål side 47
  • Hør teksten og uttale. Still hverandre spørsmål
  • Hvor…? (plassering / preposisoner) hør på teksten side 48 og vis plassering
    • Sitt i grupper og fortell hvor tingene på bildet side 45. Snakk om ting i klasserommet.

Se på bildet og forklar hvem de er. Dette er Henrik og Marianne. De er gift. De har to barn. Hør på spor 34 og 35.

  1. Finn et familiebilde og forklar hverandre neste gang hvem er hvem.

NB! Bøying av substantiv: familieord (mange har spesiell bøyning se side 52 i tekstboka)

  1. Hvor er…? Hvor ligger…? Hvor står…?
    Preposisjoner: på, i, mellom, under, over, bak, foran, gjennom…

Hør og fortell hverandre hva dere ser på tegningen side 45 og hva dere ser i klasserommet.

Tirsdag 20. januar og torsdag 21. januar:

Hjemmearbeid: oppgaver 5, 6 og 8 side 48 i arbeidsboka

Diktat: 25 og 26 side 55 (spor 35 og 35)

  • Godt å vite! Jeg spiser ei brødskive med ost og syltetøy til frokost. Jeg drikker appelsinjuice og kaffe. Hva spiser dere til frokost? Hva drikker du?

Frokost og lunsj
Side 49 hva har du lyst på til frokost? Hva har du ikke lyst på? Hva spiser du vanligvis til frokost? Se på bildet side 49 (substantiv + kjønn)

Matpakkespisevise (Knutsen og Ludvigsen side 54)

(Viktige ord: ei/en matpakke -et pålegg)

  • C Etter frokost (side 50 spor 37)

Snakk sammen i klassen: hva gjør dere om morgenen? etter frokost?

Se på bildene: hva gjør de?

Les teksten sammen to og to – hør og uttale.

Først – så / Etterpå: Først dusjer jeg. Etterpå spiser jeg frokost. Og så går jeg på jobb.

Hjemmearbeid til tirsdag 27. januar:
Oppgaver: 12 og 13 side 51 i arbeidsboka
Tekst: hør og les teksten D Hjem til middag side 51 i tekstboka
(skriv ord/uttrykk du ikke forstår)

Logg tirsdag 27. januar

Tekstarbeid D Hjem til middag (les teksten og se på vokabular)

I stua: snakk om bildet side 51 i tekstboka Hva gjør de? Hvor er koppene? Hvor sitter Marianne? (lag spørsmål og svar).

Vokabular: hva har vi i stua? (se side 51)

Muntlig oppgave: Sjekk kapittel 4 side 57-58 i arbeidsboka

Torsdag 29. januar har vi delprøve.

Det er ikke norskkurs fra 1.-8. februar. Vi begynner tirsdag 10. februar.

Hjemmearbeid: oppgaver 15, 17, 18 og 19 (side 53 i arbeidsboka). Du kan levere skriftlig oppgave til tema 4 innen torsdag 12. feburar. Vi begynner med tema 5 neste uke.

God helg!

Kjærlighetsvisa på ti norske dialekter

Kjærlighetsvisa er en kjent og kjær sang av den nordnorske visesangeren Halvdan Sivertsen (Tromsø 1950). Her er teksten (på nordnorsk dialekt):

Original tekst (på dialekt)                     På bokmål

Når sommerdagen ligg utover landet           Når sommerdagen ligger utover landet
Og du og æ har funne oss ei strand               Og du og jeg har funnet oss ei strand
Og fire kalde pils ligg nerri vanne                  Og fire kalde pils ligger nede i vannet
Og vi e brun og fin og hand i hand                 Og vi er brune og fine og hånd i hånd
Når vi har prata om ei bok vi lika                   Når vi har pratet om ei bok vi liker
Og alt e bra og ikke tel å tru                            Og alt er bra og ikke til å tro
Ingen e så go som du da                                   Ingen er så god som du da
Ingen e så go som du                                         Ingen er så god som du

Hør sangen på ti dialekter:

Her kan du velge hvilken dialekt du vil høre på

Her finner du hele teksten til Kjærlighetsvisa

El arte del ‘pålegg’

En introduksjon til pålegg 🙂

BUSCANDO EL NORTE

 
Cualquiera nuevo en la ‘cultura noruega’ enseguida se «da de bruces» con la raquítica ‘gastronomía típica’ de este país. De las muchas cosas que me preguntan sobre Noruega, una es: ¿y que come la gente en ese país?, pues que va a ser…lo que se come en todas partes: pescado, carne, pasta, arroz, verduras, fruta, etc…. Hay pocas especialidades que puedan configurar la ‘gastronomía noruega’ y muchas de ellas son platos típicos de Navidad o pescado ‘manipulado’ (ahumado, marinado, fermentado, en salazón..). Un ‘menú’ que abunda en los hogares noruegos a la hora de cenar puede ser pescado blanco (bacalao u otro) o salmón con patatas hervidas o carne de cordero con col hervida, conocido como farikål.
 
Los noruegos practican eso de pasar hambre durante la comida y pegarse ‘el atracón’ a la hora de cenar. Es algo cultural aquí ‘pegar un bocado’ sobre las 12 h.,luego un té o café sobre las 15 h…

Vis opprinnelig innlegg 344 ord igjen

A2 tema 3 Fakta om Norge

Kompetansemål/tema: Fakta om Norge: tall, geografi, topografi, klima, flora og fauna. Om kultur og interkulturelle møter.

Grammatikk: Mange og mye. Stedspreposisjoner.

Jeg kan:

  • fortelle om klima og natur i Norge (og Spania).
  • snakke om stedet jeg bor på.
  • snakke om interkulturelle erfaringer.
  • lese kart og forstå tall og diagrammer.
  • skrive om opplevelser og ferier.

Obligatorisk skriftlig oppgave: Du er på ferie i Norge. Skriv et brev til en venn og fortell om ferien

Presentasjon tema 3: Fortell om et sted i Norge (klima, natur, geografi og kultur).

Nettoppgaver

Uttale: diftonger, kort y, lang y

Logg 12. og 14. januar 2015

Hjemmearbeid til 12. januar:

  • En ulykke s. 154: Hva har skjedd? Hva har de gjort? Skriv et sammendrag fra teksten.
  • Oppgaver 16 + 17 side 156 i AB.
  • Oppgave 18. seks viktige ord/uttrykk kapittel 11. (side. 157)
  • Lytteøvelse 27 (side 160 i arbeidsboka, du finner lydfil i Dropbox)
  • Sjekkliste tema 2 (Jeg kan…)
  • Lytteøvelse 28 Hva har han gjort?

Kapittel 12

  • Side 130 se på bildene og beskriv dem. Finn et fjell – en fjord – en dal – en mark – ei strand – et tettsted – en bondegård – en foss – en innsjø – en skog.
  • A: Norge er langt og smalt
    • Hør på teksten og strek under ord du ikke forstår.
    • Gruppearbeid: lag fem spørsmål og spør hverandre (oppsummering i klassen)

Mandag 19. januar og onsdag 21. januar:

  • Til mandag 19. januar: hjemmearbeid: Adjektiv oppgave 3 og 4 i arbeidsboka

NB! substantiv og adjektiv som slutter på –er og –el

Substantiv: sommer – sommeren – somre(r) – somrene / sykkel – sykkelen – sykler (syklene)

Adjektiv: vakker – vakkert – vakre / gammel – gammelt – gaml

Godt å vite om Norge (side 132): samtale Hvor mange innbyggere har Norge? Hvor stort er Norge? Hvor mange kvadratkilometer er Norge? Hvor mange fylker er Norge delt inn i? Hvor mange kommuner er det her i landet? Hva heter hovedstaden i Norge?

Viktig vokabular:

En landsdel: Norges fem landsdeler er Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet, Østlandet.
Et fylke: Finnmark, Troms og Nordland er fylker i Nord-Norge. (nb! preposisjon i+Nord-Norge og Midt-Norge, preposisjon på+Vestlandet, Østlandet og Sørlandet)
En kommune: fylkene er delt inn i kommuner. Det er 400 kommuner i Norge.
En by, et tettsted, ei/en bygd, et sted. Oslo er en by. (et tettsted har over 200 innbyggere, ei bygd / et sted (pueblos en zonas rurales)

Geografi: Oppgave fylker og byer

Snakk sammen: oppgave 1 side 163 i arbeidsboka: Fortell om byer / steder i Norge (med utgangspunkt i spørsmålene side 163). De andre gruppen skal gjette hvilket sted du snakker om.

Finn informasjon på VisitNorway (velg norsk språk i menyen oppe til høyre)

Minifakta om Norge

Hjemmearbeid til mandag 26. januar: oppgaver 5, 6, 7 side 165 og lytteøvelse 28 side 174 i arbeidsboka (du finner lydfil i Dropbox).

Logg 26. og 28. januar

Oppgave 2 (side 163 i arbeidsboka) naturen

Oppgave 8 (side 166 i arbeidsboka): Snakk om naturen og klimaet i andre land.
Hvordan er naturen i Spania? Hvordan er klimaet i Sør-Spania?

Oppgave 9 (side 166 i arbeidsboka): Hvor langt er det fra…til…?
Hvor mange kilometer er det mellom…og…?

På safari: Har du vært på safari? Hvor?

I Norge kan du dra på hvalsafari, elgsafari og isbjørnsafari.

Hør teksten om Svalbard (side 134 i tekstboka)

Vokabular:

dyr: en elg, en isbjørn, en rein/et reinsdyr, en jerv, ei/en geit, en hval

bær og planter: blåbær, tyttebær, molter. Tyttebærsyltetøy er godt!

blomster: hvitveis, blåklokke, hestehov

trær: ei/en bjørk, ei/en furu, ei/en gran

Hva er typisk norsk? Skriv tre ting du synes er typisk norsk? Sammenlign svarene.

Det er for eksempel typisk norsk å dra på hyttetur. Her synger Ylvis om sjarmen med å dra på ei norsk hytte:

Reis gjennom Norge på 7 minutter:

Svalbard er ei øygruppe som tilhører Norge og ligger på mellom ca. 74° og 81°nord. Her kan du blant annet dra på isbjørnsafari. Det er ca. 3000 isbjørner på Svalbard og det bor 2000 mennesker der.

9. og 11. februar

Oppgaver 10 og 11 s. 167: hvorfor? hensikt (finalidad)  årsak/(causa)

Hvorfor reiser mange til Svalbard? Fordi de vil se isbjørn. For å se isbjørn /for å = para preposisjonsuttrykk (finalidad)

Mange vil se isbjørn. Derfor reiser de til Svalbard (derfor: adv=por lo tanto) nb! Inversjon.

  • Oppgave 12 side 168:

Mange/mye (se side 138 i tekstboka)

Strukturøvelser: 25 og 26 side 174 i arbeidsboka.

Typisk norsk: skriv ned tre ting hver og diskuter. Se på bildet side 136. Er det typisk norsk med hytte og utedo? Se på bildet side 136. er dette typisk norsk?

Snakk sammen:

Hva er typisk spansk?

Hør på teksten C side 135. Les og forklar hverandre vokabular. Snakk sammen om spm. s. 135.

Tidsuttrykk: i, for…siden, om…(Oppgave 16 side 170)

Hvor lenge har han bodd i Norge? Han har bodd her tre år. (refiere a duración)

Når flyttet han hit? Han flyttet hit for tre år siden (fortid)

Når reiser han til USA? Han reiser om fire måneder. (framtid)

Oppgaver med tidsuttrykk

Tidspreposisjoner

16. og 18. februar:

Oppgaver: muntlig pararbeid: oppgave 15 side 170 et intervju.

Hjemmearbeid: Tekst D. et flerkulturelt samfunn.

Hør og les teksten side 137 og gjør oppgave 18 og 19.

Oppgave 20: Hva snakker vi om: (I Norge og i Spania) side 172

Til onsdag 18. februar mandag: velg seks ord og uttrykk fra kap. 12. Diskuter i grupper.

Sjekk kapittel 12.

minifakta_capture

A1: tema 4 familieliv

Kompetansemål/domene:
personlig: familien, mat og måltider, bolig.

Jeg kan:

  • fortelle om familien
  • si hva jeg liker/ikke liker
  • snakke om mat/måltider (frokost, lunsj og middag)
  • snakke om ting i huset og daglige aktiviteter
  • fortelle hvor noe er plassert
  • skrive om hva jeg gjør en vanlig morgen og hva jeg spiser til frokost og lunsj.

Grammatikk: substantiv i bestemt form entall og flertall. Preposisjoner (plassering i/på/mellom/under/bak). Pronomen: det, den, de.
Verb: å stå / å ligge

Uttale: y-lyd, stum d og t (god, bord, egget, brødet)

Skriftlig oppgave etter tema 4: fortell om deg og familien: hva gjør dere om morgenen? Hva spiser dere til  frokost? Hva gjør dere etter frokost?

Nettoppgaver

Ord og uttrykk

Godt å vite: Hva i all verden er pålegg? Ifølge Bokmålsordboka er pålegg (n.): 3 ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød (brødskiver). Nordmenn spiser mye pålegg og det er viktig å kombinere pålegget på riktig måte.  «The art of pålegg» fra boka “Brown Cheese Please”, av Jenny K Blake, Editorial Schibsted. 

Sang: Matpakkevisa (Knutsen og Ludvigsen, 1970)

Logg januar 2015