Norske tegneserier

Norske tegneserier

Nemi er en norsk tegneserie skrevet og tegnet av Lise Myhre. Nemi er glad i sjokolade, sex, sjørøvere, øl, drager, Ringenes Herre, Johnny Depp, Alice Cooper, Edgar Allan Poe, André Bjerke og venninnen Cyan. Hun har en giftig tunge og et stort hjerte.

Nemi handler om Nemi Montoya, ei jente på 26 år. Nemi bruker nesten alltid svarte klær, har likblek hud og har veldig lite til felles med omverdenen sin. Nemi er imot pelsdyroppdrett, røykeloven, fotball og regjeringen, og hun våkner av og til opp i bakrus sammen med gutter hun ikke aner hvem er. Hun er ganske redd for å bli voksen, liker å sitere, har en rotete leilighet og ser ganske mørkt på det meste.
I Dagbladet finner du mange kjente norske tegneserier som Nemi og Pondus.

Tegneseriestriper i VG (For eksempel Kollektivet)

Tegnehanne i Aftenposten

Liste over norske tegneserier

Hvilke tegneserier liker du?

Vindens veier

Nils-Aslak Valkeapää (samisk multikunstner 1943-2001)

Fra diktsamlingen Vindens veier (1990)

Heimen min er i hjertet mitt

og den flytter med meg

I min heim lever joiken

der høres barnelatter

Bjellene klinger

hundene gjør

lassoen plystrer

I heimen min bølger

koftekantene

samejentenes bellinglegger

varme smil

Heimen min er i hjertet mitt

og den flytter med meg

Du vet det bror

du forstår søster

men hva skal jeg si til de fremmede

som brer seg ut overalt

hva skal jeg svare på spørsmålene

fra dem som kommer fra en annen verden

Hvordan skal man forklare

at man ikke bor noe sted

eller likevel bor

men mellom alle

disse viddene

og at du står i senga mi

doet mitt er bak buskene

sola er lampe

innsjøen vaskefat

Om diktet

Stiftelse for bevarig av Valkeapääs verk

Originaltittel: Ruoktu Váimmus, 1985 (Vindens veier, 1990)

B1 tema 2.2: Utvandring og innvandring

Utvandring og innvandring (norsk utvandring til Amerika, Klimaflyktninger, innvandrere i Norge, snakke om Spania)

Jeg kan: lese og forstå tekster om utvandring og innvandring før og nå.
Sjangerlære: avisartikkel, brev, diagram, argumenter i en tekst
Sammenligninger: mange-få – mye-lite
Eiendomspronomen sin

Mandag 12. januar og onsdag 14. januar 2015
1. Tekst «På norskkurs» side 77 i tekstboka
a. Høre en-to ganger uten å lese teksten.
b. Hvem snakker? Hva snakker de om? Hvorfor er Usman så flink i norsk? Hvorfor vil han lære norsk? Hvor lenge har Maryam bodd i Norge? Liker hun seg i Norge?
c. Pararbeid: lese teksten og fortelle hva den handler om for hverandre.
d. Oppgave 2 side 99: én er Usman og én er Maryam. Bruk fantasien og lag livshistorien til begge (ta notater + fortell) etterpå utveksle med en annen gruppe.

2. Maryam sier: Det er mye som er annerledes her (i Norge). Annerledes betyr forskjellig.
Noter tre ting du synes er annerledes i Norge og Spania.
a. Fortell i grupper hva dere har skrevet. Oppsummering i klassen. På tavla. Er det mye likt?

3. Pronomen: refleksivt eiendomspronomen sin: oppgaver 6-9 gruppearbeid.

4. Befolkningen i Norge: Hvem bodde i Norge i 1850? Hvem bor i Norge i dag?
Minifakta om Norge

a. Til onsdag: presentasjon om samene: Monica og Fabienne (leser utdrag fra Vindens veier av Nils-Aslak Valkeapää).
Filmen Kautokeino-opprøret er en film basert på historiske hendelser.

Dokumentar fra NRK: Den stille kampen

b. Gruppearbeid (3) Nøkkeltall: hva kan vi fortelle om Norge ut fra denne grafiske fremstillingen (bruk gjerne komparative former). Nøkkeltall fra Statistisk sentralbyrå
i. Repetere:
1. mange – flere –flest (de fleste)
2. få – færre – færrest – (de færreste)
3. mye – mer(e) – mest (det meste)
4. lite – mindre – minst (det minste)
(NG! liten= som adjektiv bøyes også på samme måte – litt=adv)

Litt eller lite?  Husk at lite er mindre enn litt.

c. Innvandrere: Hvem kommer til Norge? Hvor kommer de fra? Hvorfor? Se på grafikken side 79. Snakk sammen om tallene (bruk komparativ og superlativ)

Mandag 19. januar og onsdag 21. januar:
1. Diktat og lytteøvelse: Rette sammen, ved å stille hverandre spørsmål. (De som ikke har gjort lytteøvelsen, skal jobbe med teksten og svare på spørmålene hjemme).
2. Muntlig oppsummering: diktat med tall (innvandrere 2014)
Hvilket land/verdensdel kommer det flest/færrest innvandrere fra? Det kommer flest innvandrere fra Polen. Det kommer omtrent like mange fra Iran som fra Russland. Det kommer (litt) flere/færre fra…enn…

3. Samtale side 78. Snakk om befolkningen i Spania, Guatemala, Frankrike og eventuelt andre land. Hvor kommer befolkningen fra? Hvilke minoritetsgrupper er det?
Andre tema: Antall innbyggere, antall innvandrere, hvor kommer flest innvandrere fra. Innvandrergrupper/Integrering?

4. Hvorfor flytter folk fra et land til et annet: Årsaker til at folk flytter fra et land til et annet.
Victoria Hermosa flyttet fra Spania til Norge på grunn av finanskrisen.
Hør intervjuet med henne i NRK
Les artikkelen på nettstedet til NRK

5. Argumenter i en tekst: årsaksuttrykk (årsak betyr causa)

  • Hvorfor flytter folk fra et land til et annet?
    • De flytter fordi de vil finne en jobb. (fordi=subjunksjon)
    • De flytter, for de vil finne en jobb. (for=konjunksjon)
    • De  flytter, de kan finne en jobb (så=her: konjunksjon)
      NB! plassering av ikke i leddsetninger (oraciones subordinadas).
    • De vil finne en jobb. Derfor flytter de. (derfor=adverb).
    • De flytter på grunn av jobb (adverb på grunn av+substantiv)
  • Hensikt (hensikt betyr finalidad)
    • De flytter for å finne en jobb (for å=preposisjonsuttrykk sp.: para)
    • De flytter for at de skal finne en jobb (for at=subjunksjon, sp.: para que, a fin de que)
    • De flytter slik at de skal finne en jobb (slik at=subjunksjon, sp.: para que)
    • De flytter  de kan finne en jobb (så=her: subjunksjon, sp.: de manera que)
      • NB! Så kan også være adverb: Først spiser de. Så går de på jobb (så betyr a continuación i denne konteksten).
  • Her finner du en liste over ord/uttrykk du kan bruke til å knytte sammen argumenter i en tekst

6. Nyere innvandring: se på bildet side 84. Hva er en klimaflyktning?

Hjemmearbeid til mandag 26. januar: 

Les tekstene side 79-80 og side 83-84 i tekstboka.
Skriv ned fem nye ord eller uttrykk fra teksten. Lag en definisjon på norsk eller et eksempel hvor du bruker ordet/uttrykket.
Oppgaver: 11, 13 og 14 side 103-104 i arbeidsboka.  

Kjærlighetsvisa på ti norske dialekter

Kjærlighetsvisa er en kjent og kjær sang av den nordnorske visesangeren Halvdan Sivertsen (Tromsø 1950). Her er teksten (på nordnorsk dialekt):

Original tekst (på dialekt)                     På bokmål

Når sommerdagen ligg utover landet           Når sommerdagen ligger utover landet
Og du og æ har funne oss ei strand               Og du og jeg har funnet oss ei strand
Og fire kalde pils ligg nerri vanne                  Og fire kalde pils ligger nede i vannet
Og vi e brun og fin og hand i hand                 Og vi er brune og fine og hånd i hånd
Når vi har prata om ei bok vi lika                   Når vi har pratet om ei bok vi liker
Og alt e bra og ikke tel å tru                            Og alt er bra og ikke til å tro
Ingen e så go som du da                                   Ingen er så god som du da
Ingen e så go som du                                         Ingen er så god som du

Hør sangen på ti dialekter:

Her kan du velge hvilken dialekt du vil høre på

Her finner du hele teksten til Kjærlighetsvisa

El arte del ‘pålegg’

En introduksjon til pålegg 🙂

BUSCANDO EL NORTE

 
Cualquiera nuevo en la ‘cultura noruega’ enseguida se «da de bruces» con la raquítica ‘gastronomía típica’ de este país. De las muchas cosas que me preguntan sobre Noruega, una es: ¿y que come la gente en ese país?, pues que va a ser…lo que se come en todas partes: pescado, carne, pasta, arroz, verduras, fruta, etc…. Hay pocas especialidades que puedan configurar la ‘gastronomía noruega’ y muchas de ellas son platos típicos de Navidad o pescado ‘manipulado’ (ahumado, marinado, fermentado, en salazón..). Un ‘menú’ que abunda en los hogares noruegos a la hora de cenar puede ser pescado blanco (bacalao u otro) o salmón con patatas hervidas o carne de cordero con col hervida, conocido como farikål.
 
Los noruegos practican eso de pasar hambre durante la comida y pegarse ‘el atracón’ a la hora de cenar. Es algo cultural aquí ‘pegar un bocado’ sobre las 12 h.,luego un té o café sobre las 15 h…

Vis opprinnelig innlegg 344 ord igjen

A2 tema 3 Fakta om Norge

Kompetansemål/tema: Fakta om Norge: tall, geografi, topografi, klima, flora og fauna. Om kultur og interkulturelle møter.

Grammatikk: Mange og mye. Stedspreposisjoner.

Jeg kan:

  • fortelle om klima og natur i Norge (og Spania).
  • snakke om stedet jeg bor på.
  • snakke om interkulturelle erfaringer.
  • lese kart og forstå tall og diagrammer.
  • skrive om opplevelser og ferier.

Obligatorisk skriftlig oppgave: Du er på ferie i Norge. Skriv et brev til en venn og fortell om ferien

Presentasjon tema 3: Fortell om et sted i Norge (klima, natur, geografi og kultur).

Nettoppgaver

Uttale: diftonger, kort y, lang y

Logg 12. og 14. januar 2015

Hjemmearbeid til 12. januar:

  • En ulykke s. 154: Hva har skjedd? Hva har de gjort? Skriv et sammendrag fra teksten.
  • Oppgaver 16 + 17 side 156 i AB.
  • Oppgave 18. seks viktige ord/uttrykk kapittel 11. (side. 157)
  • Lytteøvelse 27 (side 160 i arbeidsboka, du finner lydfil i Dropbox)
  • Sjekkliste tema 2 (Jeg kan…)
  • Lytteøvelse 28 Hva har han gjort?

Kapittel 12

  • Side 130 se på bildene og beskriv dem. Finn et fjell – en fjord – en dal – en mark – ei strand – et tettsted – en bondegård – en foss – en innsjø – en skog.
  • A: Norge er langt og smalt
    • Hør på teksten og strek under ord du ikke forstår.
    • Gruppearbeid: lag fem spørsmål og spør hverandre (oppsummering i klassen)

Mandag 19. januar og onsdag 21. januar:

  • Til mandag 19. januar: hjemmearbeid: Adjektiv oppgave 3 og 4 i arbeidsboka

NB! substantiv og adjektiv som slutter på –er og –el

Substantiv: sommer – sommeren – somre(r) – somrene / sykkel – sykkelen – sykler (syklene)

Adjektiv: vakker – vakkert – vakre / gammel – gammelt – gaml

Godt å vite om Norge (side 132): samtale Hvor mange innbyggere har Norge? Hvor stort er Norge? Hvor mange kvadratkilometer er Norge? Hvor mange fylker er Norge delt inn i? Hvor mange kommuner er det her i landet? Hva heter hovedstaden i Norge?

Viktig vokabular:

En landsdel: Norges fem landsdeler er Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet, Østlandet.
Et fylke: Finnmark, Troms og Nordland er fylker i Nord-Norge. (nb! preposisjon i+Nord-Norge og Midt-Norge, preposisjon på+Vestlandet, Østlandet og Sørlandet)
En kommune: fylkene er delt inn i kommuner. Det er 400 kommuner i Norge.
En by, et tettsted, ei/en bygd, et sted. Oslo er en by. (et tettsted har over 200 innbyggere, ei bygd / et sted (pueblos en zonas rurales)

Geografi: Oppgave fylker og byer

Snakk sammen: oppgave 1 side 163 i arbeidsboka: Fortell om byer / steder i Norge (med utgangspunkt i spørsmålene side 163). De andre gruppen skal gjette hvilket sted du snakker om.

Finn informasjon på VisitNorway (velg norsk språk i menyen oppe til høyre)

Minifakta om Norge

Hjemmearbeid til mandag 26. januar: oppgaver 5, 6, 7 side 165 og lytteøvelse 28 side 174 i arbeidsboka (du finner lydfil i Dropbox).

Logg 26. og 28. januar

Oppgave 2 (side 163 i arbeidsboka) naturen

Oppgave 8 (side 166 i arbeidsboka): Snakk om naturen og klimaet i andre land.
Hvordan er naturen i Spania? Hvordan er klimaet i Sør-Spania?

Oppgave 9 (side 166 i arbeidsboka): Hvor langt er det fra…til…?
Hvor mange kilometer er det mellom…og…?

På safari: Har du vært på safari? Hvor?

I Norge kan du dra på hvalsafari, elgsafari og isbjørnsafari.

Hør teksten om Svalbard (side 134 i tekstboka)

Vokabular:

dyr: en elg, en isbjørn, en rein/et reinsdyr, en jerv, ei/en geit, en hval

bær og planter: blåbær, tyttebær, molter. Tyttebærsyltetøy er godt!

blomster: hvitveis, blåklokke, hestehov

trær: ei/en bjørk, ei/en furu, ei/en gran

Hva er typisk norsk? Skriv tre ting du synes er typisk norsk? Sammenlign svarene.

Det er for eksempel typisk norsk å dra på hyttetur. Her synger Ylvis om sjarmen med å dra på ei norsk hytte:

Reis gjennom Norge på 7 minutter:

Svalbard er ei øygruppe som tilhører Norge og ligger på mellom ca. 74° og 81°nord. Her kan du blant annet dra på isbjørnsafari. Det er ca. 3000 isbjørner på Svalbard og det bor 2000 mennesker der.

9. og 11. februar

Oppgaver 10 og 11 s. 167: hvorfor? hensikt (finalidad)  årsak/(causa)

Hvorfor reiser mange til Svalbard? Fordi de vil se isbjørn. For å se isbjørn /for å = para preposisjonsuttrykk (finalidad)

Mange vil se isbjørn. Derfor reiser de til Svalbard (derfor: adv=por lo tanto) nb! Inversjon.

  • Oppgave 12 side 168:

Mange/mye (se side 138 i tekstboka)

Strukturøvelser: 25 og 26 side 174 i arbeidsboka.

Typisk norsk: skriv ned tre ting hver og diskuter. Se på bildet side 136. Er det typisk norsk med hytte og utedo? Se på bildet side 136. er dette typisk norsk?

Snakk sammen:

Hva er typisk spansk?

Hør på teksten C side 135. Les og forklar hverandre vokabular. Snakk sammen om spm. s. 135.

Tidsuttrykk: i, for…siden, om…(Oppgave 16 side 170)

Hvor lenge har han bodd i Norge? Han har bodd her tre år. (refiere a duración)

Når flyttet han hit? Han flyttet hit for tre år siden (fortid)

Når reiser han til USA? Han reiser om fire måneder. (framtid)

Oppgaver med tidsuttrykk

Tidspreposisjoner

16. og 18. februar:

Oppgaver: muntlig pararbeid: oppgave 15 side 170 et intervju.

Hjemmearbeid: Tekst D. et flerkulturelt samfunn.

Hør og les teksten side 137 og gjør oppgave 18 og 19.

Oppgave 20: Hva snakker vi om: (I Norge og i Spania) side 172

Til onsdag 18. februar mandag: velg seks ord og uttrykk fra kap. 12. Diskuter i grupper.

Sjekk kapittel 12.

minifakta_capture

Advent

Advent er perioden hvor vi forbereder til jul. Mange vasker huset, baker julekaker og pynter til jul. I Norge er det tradisjon å tenne et lilla lys hver søndag i desember. Tradisjonen er ca. 100 år gammel og kommer fra Tyskland. Les om adventslys.

Advent m1 (fra lat. av ad ’til’ og venire ‘komme’, egentlig forkortet av adventus Christi ‘Kristi komme’) de siste fire ukene før jul (Bokmålsordboka).

Adventsstake
Adventsstake (Photo credit: Frugan)

Det er også vanlig å ha en adventskalender eller en julekalender.

Hvor kommer denne tradisjonen fra?  Du kan lese historien om adventskalenderen her.

Hvert år kan du følge en julekalender på tv. På NRK kan du se én episode av Jul i Skomakergata hver dag fram til julaften 24. desember. (Skomakergata er en klassiker som nesten all nordmenn kjenner. Vi har sett serien i mange år og synes den er veldig koselig.)

Jul i Skomakergata begynner 1. desember på NRK.

Her kan du se første episode.

Du kan også vinne klær, møbler, reiser og andre produkter. Her finner du andre spennende julekalendere.

Julekalendere 2014.