Tema 7 I butikken

Kompetansemål/domene: personlig. Kjøpe klær. Tallberegning.

Jeg kan:

  • uttrykke meg i en butikk.
  • snakke og forstå uttrykk om klær, farger, priser og størrelser.
  • skrive om hvilke klær jeg liker/like ikke

Grammatikk: Adjektiv i ubestemt form. Demonstrative pronomen: denne, dette og disse. Hvilken, hvilket og hvilke.

Uttale: u-lyd 

Nettoppgaver 

Ord og uttrykk

Lydsamlinger:

Hva sier du i butikken?: lytt og gjenta

Klær: lytt og gjenta

Navn på farger: lytt og gjenta

Uttrykk fra tekstboka

Online oppgaver substantiv og adjektiv:

Oppgaver adjektiv
Oppgaver adjektiv II
Oppgaver substantiv

Muntlig oppgave: fortell om klær. Hvilke klær og farger liker du? Hvilke klær og farger liker du ikke? (Hjemmearbeid til 23. april)

Tirsdag 14. april og torsdag 16. april 2015

  • Hjemmearbeid: «Katrine og Jonas skal på ferie» lytteøvelse 33 side 88 (svar på spørsmålene)
  • Klær og farger: snakk om bildet side 80 og 81 i tekstboka. Hva har de på seg?

å ha på seg – llevar puesto
Hva har du på deg? Jeg har genser og bukser på meg. Han/hun har sko på seg. Vi har vinterjakker på oss. Dere har grønne kjoler på dere. De har blå skjorter på seg.

  • Tekster A og B I skobutikken side 83 Hør på tekstene og les høyt.

. Fargene. Hvilken farge? (Los colores. ¿Qué color?)

Sang: Se min kjole 

Du finner teksten her.

Fargene (los colores)

hvit (blanco), svart (negro), grå (gris), blå (azul), rød (rojo), grønn (verde), gul (amarillo), brun (marrón), lilla (morado), rosa (rosa), oransje (color naranja).

 hankjønn/hunkjønn (masc./fem.)  intetkjønn (neutro)  flertall (plural)
 hvit  hvitt  hvite
 svart  svart  svarte
grå
blå
 grått
blått
 blå(e)
grå(e)
 rød  rødt  røde
 grønn  grønt  grønne
 gul
brun
 gult
brunt
 gule
brune
lilla
rosa
oransje
lilla
rosa
oransje
lilla
rosa
oransje

Kåpa er brun – den er brun – ei brun kåpe
Skjerfet er brunt – det er brunt – et brunt skjerf

Skjerfet er grønt – det er grønt – et grønt skjerf
Buksene er grønne – de er grønne – mange grønne bukser

Skjerfet er blått/grått/hvitt
Skjerfene er blå(e)/grå(e)/hvite

Andre adjektiv vi bruker om klær: varm, pen, nydelig, tykk, tynn, dyr, billig

Hva har vi på oss i dag? Beskrive klær og farger.

Andre adjektiv vi bruker om klær: varm, pen, nydelig, tykk, tynn, dyr, billig

Om vinteren bruker vi tykke klær. Om sommeren bruker vi tynne klær. Om vinteren har jeg på meg en varm genser. Om sommeren har jeg på meg en lett kjole. Designerklær er dyre. På loppemarked kan du kjøpe billige klær.

Tirsdag 21. april: Presentasjoner

Torsdag 23. april: vi jobbet med adjektivets regelrette former og uregelrette former.

Noen regler for bøying av adjektiv http://grammatikk.com/pdf/AdjektivSamsvar.pdf

Hjemmearbeid til tirsdag 28. april: I arbeidsboka oppgaver 4, 5 og 6 side 92
Oppgave 10 side 94, oppgave 13 side 96

Tekstsarbeid: C Et godt tilbud side 84 i tekstboka
Les og hør teksten hjemme

Tirsdag 28. april 2015

  • Presentasjoner
  • Lese teksten «Et godt tilbud» side 84 i tekstboka

Demostrativer (pronombres demostrativos)

Este (cerca) ese/aquel (mas lejos)
masculino denne den
femenino denne den
neutro dette det
plural disse de
  • Oppgave: 11, 12 og 13 side 95 og 96 i arbeidsboka (hjemme til torsdag 30. april)
  • Hvilken størrelse bruker du i sko/klær? (oppgave 7 side 93 i arbeidsboka).

Uttrykk vi bruker i butikken: se side 86 i tekstboka. Snakk sammen om spørsmål side 85.

  • Gruppearbeid: jobb tre og tre sammen lag dialoger i butikken.

    Lytteøvelse 28 side 101

Tøff i pysjamas (tekst)

Påskekrim

Påskekrim 2015

Hvert år kan du lese en kriminalhistorie på melkekartongene til Tine. Årets kriminalhistorie er skrevet av Gunnar Staalesen (forfatter av Varg Veum-serien) i samarbeid med Donald Duck-tegner Arild Midthun. Krimgåten pryder i år over 27 millioner melkekartonger! Det er femte år på rad at Gunnar Staalesen og Arild Midthun tegner og forteller om kriminalmysteriene til Ulf Ulvheim, en snartenkt privatdetektiv (kilde: nettstedet til tine.no)

Gjett hvem som har stjålet påskegullegget!

Les årets påskekrim her

Løsningen blir publisert på påskeaften her.

Påskekrim på NRK

Påskekrim på NRK Super (2014) 

Les første kapittel i Jo Nesbøs nye roman Blod på snø her.

Hvorfor påskekrim?

Påskekrim er kriminalhistorier som blir lansert i forbindelse med påsken. Du finner påskekrim i bøker, blader, hefter, på radio, på tv – og på melkekartongene. NRK fjernsyn tok opp tradisjonen ved å sende daglige krimserier og filmatiserte kriminalmysterier basert på fortellinger av store detektivromanforfatterne som Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes), Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple), Alfred Hitchcocks filmer, m.fl.

Spesielt Phyllis Dorothy James’ detektivhelt, Adam Dalgliesh, ble på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet nærmest ansett å være en nødvendig ingrediens i norsk påskefeiring.

Opprinnelsen – en nyhetsbombe

Påskekrim ser ut til å være et særnorsk fenomen, som startet etter en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt. Boka var skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie under felles pseudonym, Jonathan Jerv. Romanen ble lansert med brask og bram i Aftenposten lørdag 24. mars 1923, en uke før palmesøndag.


Forside i Aftenposten

Nordahl Griegs bror, Harald Grieg, var redaktør i forlaget Gyldendal, satset stort på markedsføringen og satte inn en annonse på førstesiden av den riksdekkende avisen.

Her ble utgivelsen avertert med store overskriftstyper rett under tittelen, som om det dreide seg om en viktig nyhetsoverskrift. Avisredaksjonen ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner som passasjerer på toget.

Den vellykkede markedsføringen hadde visse elementer av aprilspøk, og fulgte i grunnen opp plottet fra kriminalromanen, hvor ranet nettopp skulle finne sted natt til 1. april.

Les mer

Se trailer fra stuntfilmen «Bergenstoget plyndret i natt» (1928) basert på Norges første påskekrim.

A2 Tema 4 Slik bor vi!

Kompetansemål/tema: bolig og personlig økonomi.

Grammatikk: adjektiv: positiv, komparativ og superlativ. Preposisjonsuttrykk og uttrykk for plassering.

Jeg kan:

  • fortelle om boligen min og hva jeg har/ikke har hjemme
    · snakke om ulike boformer (å eie eller å leie)
    · snakke om personlig økonomi og lese diagram.
    · Spørre om veien og forklare hvor steder ligger.Obligatorisk skriftlig oppgave: Slik bor jeg! Fortell om hvordan du bor.

Muntlig presentasjon: På landet eller i byen? Fordeler og ulemper ved å bo på landet og i byen. (Miguel, David y Darío)

Skriftlig oppgave tema 4: oppgave 11 b (side 185 i arbeidsboka) Skriv en e-post / annonse.

  • Introduksjon til temaet: se på bildene siden 139 i tekstboka. Hva slags boliger er dette?
    • Et hus, en enebolig, et rekkehus, en leilighet (ei blokk/en bygård), et kollektiv, en (bonde)gård
    • Hvordan bor dere? Hvordan vil dere bo? Vil dere eie eller leie?
  • Tekst: A Kollektiv eller egen leilighet? Side 140 hør og snakk sammen, uttrykk
    • Fordeler og ulemper ved å bo i kollektiv, ved å bo alene
      • Fordel er gode, positive ting, det man vil ha
      • Ulemper er negative ting, det man ikke vil ha.
    • Spørsmål og annonse side 141.
  • Annonser: oppgave 2 side 179 (arbeidsboka)
  • Oppgaver 3 og 4
  • Hva har du/har du ikke i leiligheten din? Hva trenger du/trenger du ikke?
    • Se på tegningen side 142 og snakk sammen.
  • Til mandag 23. feburar: fortell om boligen din/rommet ditt. Hva har du? Hva trenger du?

4. mars

  • Fordeler og ulemper ved å bo i kollektiv, ved å bo alene
    • Fordel er gode, positive ting, det man vil ha
    • Ulemper er negative ting, det man ikke vil ha.
  • En boligannonse (side 141)
  • Annonser: oppgave 2 side 179 (arbeidsboka)
  • Hjemmearbeid til mandag mars 2015
    • Oppgaver 3, 4 og 5
    • Å spørre om veien: Unnskyld, hvor er…? (les uttrykk side 147 i tekstboka)

Mandag 9. mars og onsdag 11. mars 2015

  • Tekstarbeid: B. Unnskyld, hvor er…? (tekst side 143)
  • Oppgave 6 Spør om veien: Unnskyld, kan du si meg hvor biblioteket lligger?
  • Pararbeid: kommunikative øvelser (gå gjennom uttrykk og kartet side 181, hva kan du gjøre på treningsstudio (SATS), kino, i parken, hos frisøren, hva kan du kjøpe på H&M, Platekompaniet, apoteket.

Oppgave 7, 8, 9 side 182 og 183

  • Hjemmearbeid til mandag 16. mars:

Tekst: I byen eller på landet? (side 144 i tekstboka)

Oppgave 12 side 186

Adjektivet: komparativ og superlativ

Komparativ og superlativ (grammatikk se side 188 i tekstboka)

Nettoppgaver: adjektiv og substantiv

Logg mandag 16. mars

  • Tekstarbeid: I byen eller på landet? (side 144 i tekstboka)

a. Les teksten og still hverandre spørsmål side 145.

b. Snakk sammen: hvor vil du bo? På landet eller i byen?

c. Snakk sammen: Oppgave 12 side 186

d. Oppgaver 13-16 side 186 og 187

Logg onsdag 18. mars:

  • Lytteøvelse: uttale vokaler! (21 side 189)
  • Strukturøvelse komparativ oppgave 23 side 190
  • Oppgave 17 Fordeler og ulemper
  • Oppgave 11 side 184: les annonsene og snakk sammen (se: hjemmearbeid til mandag 23. mars)
  • Hjemmarbeid til i dag: Oppgave 19 viktige ord (s. 188)

Hjemmearbeid til mandag 23. mars:

Lytteøvelse: 26 lenge siden sist (side 192)

Oppgave 11 B (side 185): Skriv en e-post (se annonser side 185).

A1 Tema 5 Hva er klokka?

Tema 5 Hva er klokka? 

Æ er A som bærer E. Ære være A for det! (fra André Bjerkes ABC)

Æ er A som bærer E. Ære være A for det! (fra André Bjerkes ABC)

Kompetansemål/domene: personlig: tid, daglige rutiner, hjemme og ute.

Jeg kan:

  • fortelle hva klokka er
  • snakke om og forstå tidspunkter
  • snakke om tider på dagen, daglige rutiner/aktiviteter, jobb og avtaler
  • beklage
  • bestille på kafé
  • skrive om en vanlig dag

Grammatikk: Infinitiv med å. Modalverb+infinitiv. Refleksivt pronomen.

Uttale: å-lyd
trykk på 1. og 2. stavelse/prosodi

Nettoppgaver tema 5

Ord og uttrykk

A1 – tema 5 (februar 2015)

10 og 12. februar:

Oppgaver: Priser og tall (15, 17, 18 og 19 side 53 i arbeidsboka)

Lytteøvelse 29: Hva betaler de? Hvor mye koster det?

Hva er klokka? Når står hun opp?

  • Tekstboka side 55: høre og lese tider.
  • Oppgaver 1, 2, 3 side 59 og 60 i arbeidsboka
  • Gruppearbeid: Monicas dag
  • Se på bildene side 56 og 57 Hva gjør hun? Når gjør hun det? (Gruppearbeid)
    Hvilke ting ser dere på bildene?

    • Noen verb: å stå opp, å våkne

Refleksive verb: å sminke seg, å vaske seg, å barbere seg (les om refleksive verb side 65 i tekstboka)

Spørmål: Når står Monica opp? Når sminker hun seg? Når spiser hun frokost? Hva gjør hun klokka halv ti?

  • Uttrykk om tid: fra…til, mellom…og:

Monica jobber fra klokka 7.30 til klokka 12.30. Hun går på norskkurs mellom 14.15 og 16.45.

  • Tekst: Jeg står opp klokka seks (side 58 i tekstboka)

Vi hører og leser teksten

  • Hjemmearbeid til 17.2.15
  • Les teksten og skriv vokabular du ikke forstår
  • Oppgaver 5 side 60 og 7, 8 side 61-62

17. og 19. februar:

  • Gå gjennom hjemmearbeid
  • Løpende diktat (lag med 3)

Samtale: snakk sammen side 59 i tekstboka.

Side 60: hva liker du å gjøre? Hva liker du ikke å gjøre?

  • Skilt(et): På jobben (oppgave 6 side 61 i arbeidsboka)

Se på skiltene side 61 i tekstboka. Hva betyr det?

  • Når går bussen? Side 60 i tekstboka.
  • Modale verb:
    • Modalverb på norsk: skal, vil, må, kan og bør (la forma en presente)
      El verbo modal funciona como auxiliares de un verbo principal para expresar el modo de éste.

NB! Los verbos modales skal y vil se emplean para formar el tiempo verbal de futuro en noruego.)

Los verbos modales noruegos expresan los siguiente modos:

  • Skal (expresa una intención, como en español «ir a» entendido como una intención, también se emplea para expresar una orden)

Eksempel: Vi skal reise til Norge på mandag (Nos vamos a ir a Noruega el lunes/es nuestro plan, nuestra intención).

Du skal gå til tannlegen i dag (afirmación). Du skal gå til tannlegen i dag! (Vas a ir al dentista hoy). Se puede emplear tanto en el sentido de una intención como en el sentido de «te lo ordeno».

  • Vil (expresa un deseo)

Eksempel: Jeg vil at du skal gå nå (Quiero que te vayas ahora)

  • Kan (expresa una habilidad o una posibilidad, en el sentido «saber» y «poder» en español).

Eksempel: Jeg kan snakke spansk. (Yo sé hablar español). 

Jeg kan spille gitar (Yo sé tocar la guitarra).

Kan jeg gå nå? (¿Me puedo ir ya?)

Vi kan si:
Jeg kan snakke spansk. Jeg kan spansk. (se puede omitir el verbo «snakke» al referirse a idiomas)

  • Må (expresa una obligación o una necesidad)

Eksempel: Jeg må gå til tannlegen i dag! (Tengo que irme al dentista hoy)

  • Bør (expresa una posibilidad y se emplea para aconsejar y sugerir como el verbo «deber» en español)

Eksempel: Du bør gå nå! (Debes irte ahora en el sentido «te sugiero que te vayas»)

NB! Etter modalverb bruker vi infinitiv uten å (después de un verbo modal el verbo principal está en infinitivo sin la marca de infinitivo å)
Jeg må gå i butikken. Jeg vil ha en kaffe. Hun skal kjøpe mat.

Modalverb + gå, dra, reise (cuando los verbos modales van acompañados de verbos de movimiento, se puede omitir el verbo principal)

Jeg skal gå i butikken. Jeg skal i butikken.
Jeg vil reise til USA. Jeg vil til USA
Hun må dra til tannlegen. Hun til tannlegen.

Ordstilling (orden de las palabras)

Modalverb i spørsmål: Vil du ha noe å drikke? Vil du ha noe å spise?

Modalverb + ikke: Nei takk, jeg vil ikke ha noe å drikke

Ordstilling (inversión): I dag skal jeg ikke spise is.

Oppgaver med modalverb

Infinitiv og presens (infinitivsmerket å):

Hun lager mat

Hun liker å lage mat. Hun pleier å gå på kino hver lørdag.

Hun skal gå på kino i morgen/Hun skal på kino i morgen.

Tirsdag 24. februar:

Hjemmearbeid: oppgaver 11-12 side 63

Lytteøvelser 29 og 30 side 69

  • Et eventyr/et teaterstykke: Hvem skal bake og hvem vil smake?
  • Øve inn og spille i klassen:
    • Karakterer: en forteller, en katt, ei mus og ei høne
    • Å bake, å smake, å steke, å spise/å spise opp.
    • mel (et)

Tirsdag 3. og torsdag 5. mars:

  • Uttale: repetisjon av vokalene, konsonantene, diftonger og andre kombinasjoner, trykk, rytme og prosodi i norsk. (uttale spor 2,3,4 og 46). Du finner informasjon i Dropbox under uttale.

Oppgaver i arbeidsboka og på ark/

  • Regler og rim:

Klokka ett var jeg mett
Klokka to måtte jeg på do
Klokka tre måtte jeg le
Klokka fire måtte jeg flire
Klokka fem fikk jeg en klem
Klokka seks så jeg en heks
Klokka sju måtte jeg snu
Klokka åtte så jeg en rotte
Klokka ni var jeg fri
Klokka ti ville jeg ri
Klokka elleve måtte jeg skjelve
Klokka tolv så jeg et troll

Her finner du flere rim, regler og tungekrøll.

Tips for å øve på uttale:

CALST (Computer-assisted listening and speaking tutor)

Norsk som andrespråk: Undervisningsopplegg i uttale

Marit Helene Kløve: Hørte jeg riktig? (lydfiler på nett)

Olaf Husby: Flyt og rytme (lydfiler på nett)

  • Hjemmearbeid/oppgaver: 13-16 side 63 i arbeidsboka.
  • Hvor viktig er det å være presis? (samtale side 62 i tekstboka)
  • Tekst: På kafé side 63 i tekstboka. Lytt og noter hvor trykket ligger.
  • Muntlige oppgaver: 17, 18 og 19 side 65-66 i arbeidsboka.
  • Sjekk kapittel 5 (side 72-73)
  • Spill 3-5 personer

A1 tema 4 (logg januar 2015)

Información importante:

Følg @idafrosk på Instagram for å se hennes fantastiske frokoster!

Følg @idafrosk på Instagram for å se hennes fantastiske frokoster!

Examen parcial A1: jueves 29 de enero 2105

Los días 1 al 8 de febrero son no lectivos.

Norskkurs 8.- 29. januar 2015

  • God morgen! Lytte til og lese teksten side 46.

Hva spiser de? Hva drikker de? Hva spiser de til frokost?

  • Se på bildet side 45 i tekstboka: Spørsmål og svar
  • Hva ser du? Hvor er de? Hva gjør de? Hvor mange epler ser du?
  • Oppgave 1 i arbeidsboka spørsmål og svar: Hvor er koppene? Hva gjør Jonas? Hvem lager kaffe?

Substantivet ubestemt og bestemt form:

Substantivet har tre kjønn: hannkjønn (maskulin), hunkjønn (feminin) og intetkjønn (nøytrum).

Ubestemt artikkel entall og flertall (artículo indeterminado singular y plural)

Entall (singular)
hankjønn: en=en mann, en gutt, en frokost, en stol, en melkekartong, en kopp.

hunkjønn: ei=ei jente, ei brødskive, ei flaske

intetkjønn: et=et vinduet bord, et barn, et glass

Flertall (plural)
hankjønn: gutter (på spansk chicos) OJO: en mann=irregular: menn (hombres)
hunkjønn: jenter (på spansk chicas)
intetkjønn: vinduer, OJO: sustantivos neutros monosílabos no tienen terminación el la forma indeterminada del plural. Eksempel: et bord – 10 bord(-), barn (-), glass(-)

Bestemt artikkel entall og flertall (artículo determinado singular y plural) 

hankjønn: mannen, gutten, frokosten (el hombre, el chico, el desayuno: el articulo determinado se postpone en noruego)

hunkjønn: jenta, brødskiva, flask(la chica, la rebanada, la botella: recuerda que también es común emplear el artículo masculino para palabras femeninas: ei jente-jenta/en jente-jenten)

intetkjønn: bordet, barnet, glasset 

Bestemt artikkel flertall

Hankjønn:  guttene (OJO: en mann, mannen, menn, mennene)
Hunkjønn: jentene
Intetkjønn: bordene, OJO: et barn, barnet, barn, barna

Tabell med eksempler på substantivbøyning (una tabla con ejemplos)

Ubestemt eller bestemt form? (informasjon på engelsk)

 Oppgaver bestemt form av substantivet 

  • Lytteøvelse 26 side 44:
    • Spør hverandre! Eksempel: hvor jobber Elias?
    • Sammenligne svar
    • Fortell om Elias og Nina
    • Hør samtalen til slutt
  • Se på bildet side 45 i tekstboka: Hva ser du? Hvor er de? Hva gjør de? Hvor mange epler ser du?
  • Oppgave 1 i arbeidsboka: spør hverandre: hvor er koppene? Hva gjør Jonas? Hvem lager kaffe? Hva gjør mannen? Dama?
  • Personlig pronomen (den, det, de): (sustituye un sustantivo/cosa)
  • Hvor er blyanten? Den er på bordet. Hvor er eplet? Det er i sekken
  • Hvor er sekken? Den er på gulvet? Hvor er eplene? De er i sekken.
  • Hvor er Carmen? Hun er på norskkurs? Hvor er Alberto? Han er på norskkurs.
    Hvor er Carmen og Alberto? De er på norskkurs
  • Oppgave 2-3-4 side 47 i arbeidsboka
  • Lytteøvelse: 23 og 24 side 54 ab (spor 33 og 34)
  • Verb: er – står – ligger – (sitter)
    • Se på bildet side 45 og 46. Hvor er Henrik? Han er på kjøkkenet. Hvor er flaska? Den står på bordet. Hvor er mobiltelefonen? Den ligger på bordet.
  • Familien Bugge Dahl (side 47)
  • Se på bildet og fortelle hvem de er (tegne på tavla). Snakk om spørsmål side 47
  • Hør teksten og uttale. Still hverandre spørsmål
  • Hvor…? (plassering / preposisoner) hør på teksten side 48 og vis plassering
    • Sitt i grupper og fortell hvor tingene på bildet side 45. Snakk om ting i klasserommet.

Se på bildet og forklar hvem de er. Dette er Henrik og Marianne. De er gift. De har to barn. Hør på spor 34 og 35.

  1. Finn et familiebilde og forklar hverandre neste gang hvem er hvem.

NB! Bøying av substantiv: familieord (mange har spesiell bøyning se side 52 i tekstboka)

  1. Hvor er…? Hvor ligger…? Hvor står…?
    Preposisjoner: på, i, mellom, under, over, bak, foran, gjennom…

Hør og fortell hverandre hva dere ser på tegningen side 45 og hva dere ser i klasserommet.

Tirsdag 20. januar og torsdag 21. januar:

Hjemmearbeid: oppgaver 5, 6 og 8 side 48 i arbeidsboka

Diktat: 25 og 26 side 55 (spor 35 og 35)

  • Godt å vite! Jeg spiser ei brødskive med ost og syltetøy til frokost. Jeg drikker appelsinjuice og kaffe. Hva spiser dere til frokost? Hva drikker du?

Frokost og lunsj
Side 49 hva har du lyst på til frokost? Hva har du ikke lyst på? Hva spiser du vanligvis til frokost? Se på bildet side 49 (substantiv + kjønn)

Matpakkespisevise (Knutsen og Ludvigsen side 54)

(Viktige ord: ei/en matpakke -et pålegg)

  • C Etter frokost (side 50 spor 37)

Snakk sammen i klassen: hva gjør dere om morgenen? etter frokost?

Se på bildene: hva gjør de?

Les teksten sammen to og to – hør og uttale.

Først – så / Etterpå: Først dusjer jeg. Etterpå spiser jeg frokost. Og så går jeg på jobb.

Hjemmearbeid til tirsdag 27. januar:
Oppgaver: 12 og 13 side 51 i arbeidsboka
Tekst: hør og les teksten D Hjem til middag side 51 i tekstboka
(skriv ord/uttrykk du ikke forstår)

Logg tirsdag 27. januar

Tekstarbeid D Hjem til middag (les teksten og se på vokabular)

I stua: snakk om bildet side 51 i tekstboka Hva gjør de? Hvor er koppene? Hvor sitter Marianne? (lag spørsmål og svar).

Vokabular: hva har vi i stua? (se side 51)

Muntlig oppgave: Sjekk kapittel 4 side 57-58 i arbeidsboka

Torsdag 29. januar har vi delprøve.

Det er ikke norskkurs fra 1.-8. februar. Vi begynner tirsdag 10. februar.

Hjemmearbeid: oppgaver 15, 17, 18 og 19 (side 53 i arbeidsboka). Du kan levere skriftlig oppgave til tema 4 innen torsdag 12. feburar. Vi begynner med tema 5 neste uke.

God helg!

B1 tema 2.2: Utvandring og innvandring

Utvandring og innvandring (norsk utvandring til Amerika, Klimaflyktninger, innvandrere i Norge, snakke om Spania)

Jeg kan: lese og forstå tekster om utvandring og innvandring før og nå.
Sjangerlære: avisartikkel, brev, diagram, argumenter i en tekst
Sammenligninger: mange-få – mye-lite
Eiendomspronomen sin

Mandag 12. januar og onsdag 14. januar 2015
1. Tekst «På norskkurs» side 77 i tekstboka
a. Høre en-to ganger uten å lese teksten.
b. Hvem snakker? Hva snakker de om? Hvorfor er Usman så flink i norsk? Hvorfor vil han lære norsk? Hvor lenge har Maryam bodd i Norge? Liker hun seg i Norge?
c. Pararbeid: lese teksten og fortelle hva den handler om for hverandre.
d. Oppgave 2 side 99: én er Usman og én er Maryam. Bruk fantasien og lag livshistorien til begge (ta notater + fortell) etterpå utveksle med en annen gruppe.

2. Maryam sier: Det er mye som er annerledes her (i Norge). Annerledes betyr forskjellig.
Noter tre ting du synes er annerledes i Norge og Spania.
a. Fortell i grupper hva dere har skrevet. Oppsummering i klassen. På tavla. Er det mye likt?

3. Pronomen: refleksivt eiendomspronomen sin: oppgaver 6-9 gruppearbeid.

4. Befolkningen i Norge: Hvem bodde i Norge i 1850? Hvem bor i Norge i dag?
Minifakta om Norge

a. Til onsdag: presentasjon om samene: Monica og Fabienne (leser utdrag fra Vindens veier av Nils-Aslak Valkeapää).
Filmen Kautokeino-opprøret er en film basert på historiske hendelser.

Dokumentar fra NRK: Den stille kampen

b. Gruppearbeid (3) Nøkkeltall: hva kan vi fortelle om Norge ut fra denne grafiske fremstillingen (bruk gjerne komparative former). Nøkkeltall fra Statistisk sentralbyrå
i. Repetere:
1. mange – flere –flest (de fleste)
2. få – færre – færrest – (de færreste)
3. mye – mer(e) – mest (det meste)
4. lite – mindre – minst (det minste)
(NG! liten= som adjektiv bøyes også på samme måte – litt=adv)

Litt eller lite?  Husk at lite er mindre enn litt.

c. Innvandrere: Hvem kommer til Norge? Hvor kommer de fra? Hvorfor? Se på grafikken side 79. Snakk sammen om tallene (bruk komparativ og superlativ)

Mandag 19. januar og onsdag 21. januar:
1. Diktat og lytteøvelse: Rette sammen, ved å stille hverandre spørsmål. (De som ikke har gjort lytteøvelsen, skal jobbe med teksten og svare på spørmålene hjemme).
2. Muntlig oppsummering: diktat med tall (innvandrere 2014)
Hvilket land/verdensdel kommer det flest/færrest innvandrere fra? Det kommer flest innvandrere fra Polen. Det kommer omtrent like mange fra Iran som fra Russland. Det kommer (litt) flere/færre fra…enn…

3. Samtale side 78. Snakk om befolkningen i Spania, Guatemala, Frankrike og eventuelt andre land. Hvor kommer befolkningen fra? Hvilke minoritetsgrupper er det?
Andre tema: Antall innbyggere, antall innvandrere, hvor kommer flest innvandrere fra. Innvandrergrupper/Integrering?

4. Hvorfor flytter folk fra et land til et annet: Årsaker til at folk flytter fra et land til et annet.
Victoria Hermosa flyttet fra Spania til Norge på grunn av finanskrisen.
Hør intervjuet med henne i NRK
Les artikkelen på nettstedet til NRK

5. Argumenter i en tekst: årsaksuttrykk (årsak betyr causa)

  • Hvorfor flytter folk fra et land til et annet?
    • De flytter fordi de vil finne en jobb. (fordi=subjunksjon)
    • De flytter, for de vil finne en jobb. (for=konjunksjon)
    • De  flytter, de kan finne en jobb (så=her: konjunksjon)
      NB! plassering av ikke i leddsetninger (oraciones subordinadas).
    • De vil finne en jobb. Derfor flytter de. (derfor=adverb).
    • De flytter på grunn av jobb (adverb på grunn av+substantiv)
  • Hensikt (hensikt betyr finalidad)
    • De flytter for å finne en jobb (for å=preposisjonsuttrykk sp.: para)
    • De flytter for at de skal finne en jobb (for at=subjunksjon, sp.: para que, a fin de que)
    • De flytter slik at de skal finne en jobb (slik at=subjunksjon, sp.: para que)
    • De flytter  de kan finne en jobb (så=her: subjunksjon, sp.: de manera que)
      • NB! Så kan også være adverb: Først spiser de. Så går de på jobb (så betyr a continuación i denne konteksten).
  • Her finner du en liste over ord/uttrykk du kan bruke til å knytte sammen argumenter i en tekst

6. Nyere innvandring: se på bildet side 84. Hva er en klimaflyktning?

Hjemmearbeid til mandag 26. januar: 

Les tekstene side 79-80 og side 83-84 i tekstboka.
Skriv ned fem nye ord eller uttrykk fra teksten. Lag en definisjon på norsk eller et eksempel hvor du bruker ordet/uttrykket.
Oppgaver: 11, 13 og 14 side 103-104 i arbeidsboka.  

A2 tema 3 Fakta om Norge

Kompetansemål/tema: Fakta om Norge: tall, geografi, topografi, klima, flora og fauna. Om kultur og interkulturelle møter.

Grammatikk: Mange og mye. Stedspreposisjoner.

Jeg kan:

  • fortelle om klima og natur i Norge (og Spania).
  • snakke om stedet jeg bor på.
  • snakke om interkulturelle erfaringer.
  • lese kart og forstå tall og diagrammer.
  • skrive om opplevelser og ferier.

Obligatorisk skriftlig oppgave: Du er på ferie i Norge. Skriv et brev til en venn og fortell om ferien

Presentasjon tema 3: Fortell om et sted i Norge (klima, natur, geografi og kultur).

Nettoppgaver

Uttale: diftonger, kort y, lang y

Logg 12. og 14. januar 2015

Hjemmearbeid til 12. januar:

  • En ulykke s. 154: Hva har skjedd? Hva har de gjort? Skriv et sammendrag fra teksten.
  • Oppgaver 16 + 17 side 156 i AB.
  • Oppgave 18. seks viktige ord/uttrykk kapittel 11. (side. 157)
  • Lytteøvelse 27 (side 160 i arbeidsboka, du finner lydfil i Dropbox)
  • Sjekkliste tema 2 (Jeg kan…)
  • Lytteøvelse 28 Hva har han gjort?

Kapittel 12

  • Side 130 se på bildene og beskriv dem. Finn et fjell – en fjord – en dal – en mark – ei strand – et tettsted – en bondegård – en foss – en innsjø – en skog.
  • A: Norge er langt og smalt
    • Hør på teksten og strek under ord du ikke forstår.
    • Gruppearbeid: lag fem spørsmål og spør hverandre (oppsummering i klassen)

Mandag 19. januar og onsdag 21. januar:

  • Til mandag 19. januar: hjemmearbeid: Adjektiv oppgave 3 og 4 i arbeidsboka

NB! substantiv og adjektiv som slutter på –er og –el

Substantiv: sommer – sommeren – somre(r) – somrene / sykkel – sykkelen – sykler (syklene)

Adjektiv: vakker – vakkert – vakre / gammel – gammelt – gaml

Godt å vite om Norge (side 132): samtale Hvor mange innbyggere har Norge? Hvor stort er Norge? Hvor mange kvadratkilometer er Norge? Hvor mange fylker er Norge delt inn i? Hvor mange kommuner er det her i landet? Hva heter hovedstaden i Norge?

Viktig vokabular:

En landsdel: Norges fem landsdeler er Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet, Østlandet.
Et fylke: Finnmark, Troms og Nordland er fylker i Nord-Norge. (nb! preposisjon i+Nord-Norge og Midt-Norge, preposisjon på+Vestlandet, Østlandet og Sørlandet)
En kommune: fylkene er delt inn i kommuner. Det er 400 kommuner i Norge.
En by, et tettsted, ei/en bygd, et sted. Oslo er en by. (et tettsted har over 200 innbyggere, ei bygd / et sted (pueblos en zonas rurales)

Geografi: Oppgave fylker og byer

Snakk sammen: oppgave 1 side 163 i arbeidsboka: Fortell om byer / steder i Norge (med utgangspunkt i spørsmålene side 163). De andre gruppen skal gjette hvilket sted du snakker om.

Finn informasjon på VisitNorway (velg norsk språk i menyen oppe til høyre)

Minifakta om Norge

Hjemmearbeid til mandag 26. januar: oppgaver 5, 6, 7 side 165 og lytteøvelse 28 side 174 i arbeidsboka (du finner lydfil i Dropbox).

Logg 26. og 28. januar

Oppgave 2 (side 163 i arbeidsboka) naturen

Oppgave 8 (side 166 i arbeidsboka): Snakk om naturen og klimaet i andre land.
Hvordan er naturen i Spania? Hvordan er klimaet i Sør-Spania?

Oppgave 9 (side 166 i arbeidsboka): Hvor langt er det fra…til…?
Hvor mange kilometer er det mellom…og…?

På safari: Har du vært på safari? Hvor?

I Norge kan du dra på hvalsafari, elgsafari og isbjørnsafari.

Hør teksten om Svalbard (side 134 i tekstboka)

Vokabular:

dyr: en elg, en isbjørn, en rein/et reinsdyr, en jerv, ei/en geit, en hval

bær og planter: blåbær, tyttebær, molter. Tyttebærsyltetøy er godt!

blomster: hvitveis, blåklokke, hestehov

trær: ei/en bjørk, ei/en furu, ei/en gran

Hva er typisk norsk? Skriv tre ting du synes er typisk norsk? Sammenlign svarene.

Det er for eksempel typisk norsk å dra på hyttetur. Her synger Ylvis om sjarmen med å dra på ei norsk hytte:

Reis gjennom Norge på 7 minutter:

Svalbard er ei øygruppe som tilhører Norge og ligger på mellom ca. 74° og 81°nord. Her kan du blant annet dra på isbjørnsafari. Det er ca. 3000 isbjørner på Svalbard og det bor 2000 mennesker der.

9. og 11. februar

Oppgaver 10 og 11 s. 167: hvorfor? hensikt (finalidad)  årsak/(causa)

Hvorfor reiser mange til Svalbard? Fordi de vil se isbjørn. For å se isbjørn /for å = para preposisjonsuttrykk (finalidad)

Mange vil se isbjørn. Derfor reiser de til Svalbard (derfor: adv=por lo tanto) nb! Inversjon.

  • Oppgave 12 side 168:

Mange/mye (se side 138 i tekstboka)

Strukturøvelser: 25 og 26 side 174 i arbeidsboka.

Typisk norsk: skriv ned tre ting hver og diskuter. Se på bildet side 136. Er det typisk norsk med hytte og utedo? Se på bildet side 136. er dette typisk norsk?

Snakk sammen:

Hva er typisk spansk?

Hør på teksten C side 135. Les og forklar hverandre vokabular. Snakk sammen om spm. s. 135.

Tidsuttrykk: i, for…siden, om…(Oppgave 16 side 170)

Hvor lenge har han bodd i Norge? Han har bodd her tre år. (refiere a duración)

Når flyttet han hit? Han flyttet hit for tre år siden (fortid)

Når reiser han til USA? Han reiser om fire måneder. (framtid)

Oppgaver med tidsuttrykk

Tidspreposisjoner

16. og 18. februar:

Oppgaver: muntlig pararbeid: oppgave 15 side 170 et intervju.

Hjemmearbeid: Tekst D. et flerkulturelt samfunn.

Hør og les teksten side 137 og gjør oppgave 18 og 19.

Oppgave 20: Hva snakker vi om: (I Norge og i Spania) side 172

Til onsdag 18. februar mandag: velg seks ord og uttrykk fra kap. 12. Diskuter i grupper.

Sjekk kapittel 12.

minifakta_capture