Thor Heyerdahl og Kon-Tiki

Filmkveld på CSIM, UCM

Kon-Tiki ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film

Kon-Tiki ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film

Kon-Tiki (2012)

Når?: torsdag 30. april 2015, kl. 19-21
Hvor?: aula 404 / Facultad de Filología A, Universidad Complutense de Madrid

Om filmen

Den unge, norske mannen Thor Heyerdahl hadde en revolusjonerende teori om at Polynesia var blitt befolket fra Sør-Amerika, stikk i strid med det etablerte vitenskapsmiljøets teori om migrasjon fra Asia. For å bevise teorien sin gjorde han noe hittil uhørt: Han bestemte seg for selv å teste den i praksis – og la ut på en eventyrlig og farefull ekspedisjon over Stillehavet. Den primitive balsaflåten han skulle tilbakelegge nesten 8000 kilometer med, døpte han Kon-Tiki – etter solguden. Thor Heyerdahl fikk med seg fem unge menn: Ingen av dem kjente hverandre fra før, og bare en av dem kunne seile. Selv hadde han vannskrekk og kunne ikke svømme. Thor var villig til å ofre alt og alle for å få rett.

Filmen Kon-Tiki er en dramatisering av de virkelige hendelsene. Det blir en personlig historie, med halve kloden som scene: Norge, Polynesia, USA, Peru – og Stillehavet. Kon-Tiki er en historie om å velge eventyret, om å tørre å stå for det du tror på og bare gjøre det, når alle sier det er umulig. Det er en episk reise som endret menneskene som var med på den for alltid.

Om Thor Heyerdahl (1914-2002)

Biografi

Dokumentar om Thor Heyerdahl: http://tv.nrk.no/program/KOID22002514/thor-heyerdahl-100-aar

Thor Heyerdahl 100-årsjubileum

 Actividades culturales de CSIM abril 2015

Reklamer

B1 tema 2.2: Utvandring og innvandring

Utvandring og innvandring (norsk utvandring til Amerika, Klimaflyktninger, innvandrere i Norge, snakke om Spania)

Jeg kan: lese og forstå tekster om utvandring og innvandring før og nå.
Sjangerlære: avisartikkel, brev, diagram, argumenter i en tekst
Sammenligninger: mange-få – mye-lite
Eiendomspronomen sin

Mandag 12. januar og onsdag 14. januar 2015
1. Tekst «På norskkurs» side 77 i tekstboka
a. Høre en-to ganger uten å lese teksten.
b. Hvem snakker? Hva snakker de om? Hvorfor er Usman så flink i norsk? Hvorfor vil han lære norsk? Hvor lenge har Maryam bodd i Norge? Liker hun seg i Norge?
c. Pararbeid: lese teksten og fortelle hva den handler om for hverandre.
d. Oppgave 2 side 99: én er Usman og én er Maryam. Bruk fantasien og lag livshistorien til begge (ta notater + fortell) etterpå utveksle med en annen gruppe.

2. Maryam sier: Det er mye som er annerledes her (i Norge). Annerledes betyr forskjellig.
Noter tre ting du synes er annerledes i Norge og Spania.
a. Fortell i grupper hva dere har skrevet. Oppsummering i klassen. På tavla. Er det mye likt?

3. Pronomen: refleksivt eiendomspronomen sin: oppgaver 6-9 gruppearbeid.

4. Befolkningen i Norge: Hvem bodde i Norge i 1850? Hvem bor i Norge i dag?
Minifakta om Norge

a. Til onsdag: presentasjon om samene: Monica og Fabienne (leser utdrag fra Vindens veier av Nils-Aslak Valkeapää).
Filmen Kautokeino-opprøret er en film basert på historiske hendelser.

Dokumentar fra NRK: Den stille kampen

b. Gruppearbeid (3) Nøkkeltall: hva kan vi fortelle om Norge ut fra denne grafiske fremstillingen (bruk gjerne komparative former). Nøkkeltall fra Statistisk sentralbyrå
i. Repetere:
1. mange – flere –flest (de fleste)
2. få – færre – færrest – (de færreste)
3. mye – mer(e) – mest (det meste)
4. lite – mindre – minst (det minste)
(NG! liten= som adjektiv bøyes også på samme måte – litt=adv)

Litt eller lite?  Husk at lite er mindre enn litt.

c. Innvandrere: Hvem kommer til Norge? Hvor kommer de fra? Hvorfor? Se på grafikken side 79. Snakk sammen om tallene (bruk komparativ og superlativ)

Mandag 19. januar og onsdag 21. januar:
1. Diktat og lytteøvelse: Rette sammen, ved å stille hverandre spørsmål. (De som ikke har gjort lytteøvelsen, skal jobbe med teksten og svare på spørmålene hjemme).
2. Muntlig oppsummering: diktat med tall (innvandrere 2014)
Hvilket land/verdensdel kommer det flest/færrest innvandrere fra? Det kommer flest innvandrere fra Polen. Det kommer omtrent like mange fra Iran som fra Russland. Det kommer (litt) flere/færre fra…enn…

3. Samtale side 78. Snakk om befolkningen i Spania, Guatemala, Frankrike og eventuelt andre land. Hvor kommer befolkningen fra? Hvilke minoritetsgrupper er det?
Andre tema: Antall innbyggere, antall innvandrere, hvor kommer flest innvandrere fra. Innvandrergrupper/Integrering?

4. Hvorfor flytter folk fra et land til et annet: Årsaker til at folk flytter fra et land til et annet.
Victoria Hermosa flyttet fra Spania til Norge på grunn av finanskrisen.
Hør intervjuet med henne i NRK
Les artikkelen på nettstedet til NRK

5. Argumenter i en tekst: årsaksuttrykk (årsak betyr causa)

  • Hvorfor flytter folk fra et land til et annet?
    • De flytter fordi de vil finne en jobb. (fordi=subjunksjon)
    • De flytter, for de vil finne en jobb. (for=konjunksjon)
    • De  flytter, de kan finne en jobb (så=her: konjunksjon)
      NB! plassering av ikke i leddsetninger (oraciones subordinadas).
    • De vil finne en jobb. Derfor flytter de. (derfor=adverb).
    • De flytter på grunn av jobb (adverb på grunn av+substantiv)
  • Hensikt (hensikt betyr finalidad)
    • De flytter for å finne en jobb (for å=preposisjonsuttrykk sp.: para)
    • De flytter for at de skal finne en jobb (for at=subjunksjon, sp.: para que, a fin de que)
    • De flytter slik at de skal finne en jobb (slik at=subjunksjon, sp.: para que)
    • De flytter  de kan finne en jobb (så=her: subjunksjon, sp.: de manera que)
      • NB! Så kan også være adverb: Først spiser de. Så går de på jobb (så betyr a continuación i denne konteksten).
  • Her finner du en liste over ord/uttrykk du kan bruke til å knytte sammen argumenter i en tekst

6. Nyere innvandring: se på bildet side 84. Hva er en klimaflyktning?

Hjemmearbeid til mandag 26. januar: 

Les tekstene side 79-80 og side 83-84 i tekstboka.
Skriv ned fem nye ord eller uttrykk fra teksten. Lag en definisjon på norsk eller et eksempel hvor du bruker ordet/uttrykket.
Oppgaver: 11, 13 og 14 side 103-104 i arbeidsboka.  

Advent

Advent er perioden hvor vi forbereder til jul. Mange vasker huset, baker julekaker og pynter til jul. I Norge er det tradisjon å tenne et lilla lys hver søndag i desember. Tradisjonen er ca. 100 år gammel og kommer fra Tyskland. Les om adventslys.

Advent m1 (fra lat. av ad ’til’ og venire ‘komme’, egentlig forkortet av adventus Christi ‘Kristi komme’) de siste fire ukene før jul (Bokmålsordboka).

Adventsstake
Adventsstake (Photo credit: Frugan)

Det er også vanlig å ha en adventskalender eller en julekalender.

Hvor kommer denne tradisjonen fra?  Du kan lese historien om adventskalenderen her.

Hvert år kan du følge en julekalender på tv. På NRK kan du se én episode av Jul i Skomakergata hver dag fram til julaften 24. desember. (Skomakergata er en klassiker som nesten all nordmenn kjenner. Vi har sett serien i mange år og synes den er veldig koselig.)

Jul i Skomakergata begynner 1. desember på NRK.

Her kan du se første episode.

Du kan også vinne klær, møbler, reiser og andre produkter. Her finner du andre spennende julekalendere.

Julekalendere 2014.

Jostedalsrypa

Jostedalsrypa

Jostedalsrypa er navnet på et sagn om ei jente som var den eneste som overlevde svartedauden eller pesten i Jostedalen. Familien hennes var rik og hadde flyktet med andre rike familier før til denne dalen fordi de var redd til å få denne sykdommen som var veldig smittsom. De prøvde å bli isolert fra de øvrige syke mennesker i landet, men sykdommen var sterkere og til slutt døde alle, bortsett fra denne jenta.

Sagnet forteller at da hun ble funnet etter mange år, sa hun bare “Mora, vetle rjupa”.  Derfor trodde man at mora hennes hadde lagt henne i ei seng med fjær før hun døde.

Det er mange forskjellige versjoner av dette sagnet. Den eldste ble skrevet i 1715.

Det er ingen bevis for at denne historie er sann. De eldste versjonene er inspirert fra skrifter til Heiberg fra Luster, som var embedsmann der på 1600-tallet.

De nyeste arkeologiske oppdagelsene viser at pesten ikke drepte så mange mennesker i Jostedalen. De beviser at det var jordbruk i de årene som det var pest.

(Teksen er skrevet av Fabienne)

Vil du vite mer om Svartedauden?

Den norske forfatteren Torill Thorstad Hauger skrev i 1980 romanen Det kom et skip til BjørgvinHun skrev også flere historiske barne- og ungdomsromaner fra vikingtiden, for eksempel Røvet av vikinger og Sigurd Drakedreper. 

 Trollsyn er en film fra 1994 som handler om Jostedalsrypa og svartedauden.

Svartedauden i bilder:

Den norske kunstneren Theodor Kittelsens bok «Svartedauen»:

B1 logg (Tema 1 historie)

Logg 1.-5. november 2014

Samtale: Hva er et sagn? (en legende) Er det noen spanske sagn fra svartedauden? Hvordan påvirket svartedauden Spania? Hvordan ble svartedauden framstilt i Spania?

Kjekt å vite: Pesta var i norsk folketro personifiseringen av svartedauden. Hun skulle være kledd i svart og gikk fra gård til gård og brakte sykdommen med seg dit hun dro. Hun hadde med seg en sopelime og en rive. Hvis hun kom med sopelimen, ville alle på gården dø. Hvis hun kom med riven, ville noen overleve.

Den norske tegneren og maleren Theodor Kittelsen mente å ha møtt henne under sitt opphold i Nord-Norge. Han laget en tegning av henne som han tok med i sin bok om svartedauden. Boken forelå i manuskript 1896, men kom ut 1902.

(Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon)

Sagnet om Jostedalsrypa (gjenfortalt av Fabienne)

Logg 12.-19. november 2014

  • Ta notater (=skrive viktig informasjon/lage tankekart)
  1. Se filmen Norge: geografi og levesett (=måte å leve på)
  2. Skriv stikkord/lag et tankekart mens du ser filmen
  3. Muntlig gruppearbeid: gjenfortell filmen
  • Jostedalsrypa: les for hverandre, ta notater og gjenfortell sagnet med dine ord.
  • Gruppearbeid norsk historie: muntlige presentasjoner (onsdag 20. november/mandag 24. november)
    • Gruppe 1 (Monica, Lola og José A. P.): Nasjonalromantikken (billedkunst, litteratur/språk, musikk)
      Kilder: Stein på stein s. 101 om språk, Generell informasjon1, video
    • Gruppe 2 (Kike, Jose M, Brenda, Rodrigo): Union med Danmark (1380) og Sverige (1814)
    • Gruppe 3 (Angela, Kike V, Elena, José A.): Norge i krig (1940-1945)
    • Noen stikkord: hva skjedd i Norge under den 2. verdenskrig? Den tyske okkupasjonen, Hva var motstandsbevegelsen og hva gjorde de? Hva skjedde med kongefamilien og regjeringen? Noen personer: motstandsmannen Max Manus, forfatteren Knut Hamsun, landssvikeren Vidkun Quisling.
  • Kilder: Stein på stein s. 102-103, Intro, Samfunnskunnskap.no, Store norske leksikon, Her på berget
  • Gruppe 4 (Fabienne, Alvar, Pascual): Norge etter krigen / i moderne tid 
  • Om Norge etter krigen: gjenoppbygging av landet, statens rolle, politikk, by og land, drabantbyer (kap. 2 i Stein på stein), demokrati, velferdsstaten, industrien, Norge blir en oljenasjon…
  • Kilder: Stein på stein side 104-105, Samfunnskunnskap.no, Store norske leksikon

Viktig å tenke på når dere jobber med presentasjonene:

  • Kriterier for en god presentasjon
  • Presentasjonene skal publiseres på bloggen
  • Dere må ha med bibliografi og en ordliste over viktig vokabular
  • Bruk gjerne bilder og videosnutter for å illustrere presentasjonen
  • Lykke til!

A2 Tema 1 (oktober 2014

A2 – 2014-15 Tema 1 Et nytt liv

Kompetansemål/Tema:

  • Familierelasjoner, kultur- og fritidsaktiviteter
  • Dugnad og 17. mai
  • Grammatikk: eiendomsord, refleksivt eiendomspronomen sin, genitiv –s, ordenstall, årstall
  • Jeg kan:
    • fortelle om min bakgrunn og erfaringer, beskrive familierelasjoner
    • uttrykke lengsel og glede
    • snakke om fritidsaktiviteter
    • forstå og snakke om datoer
    • forstå et kulturprogram og en invitasjon
    • skrive en invitasjon og svare på en invitasjon
  • Skriftlig oppgave etter tema 1 (obligatorisk):
    Fortell om deg og familien din eller fortell om en venn og familien/hans hennes.
  • Muntlig presentasjon: Antonio og Iñigo forteller om 17. mai til resten av klassen.
    Se presentasjonen her
  • Uttrykk fra tema 10
  • Repetisjon preteritum (A1)

Logg/sammendrag Tema 1 10. oktober – 17. november 2014:           

  • Samtale i klassen Jobbe med tekst hjemme? Hvordan jobber dere med tekster? Skrive opp og se på bloggen
  • Tekst: Kjærlighet og savn: lese i par / stille spørsmål til hverandre / oppgave 1-2
  • Løpende diktat
  • Vi jobbet med possessive pronomen
    NB! Pronombre reflexivo posesivo SIN, si, sitt, sine (side 121)

I teksten side 113: han savnet kona si og barna sine.

Per og Lise er gift. De har et barn.

Lise elsker mannen sin.
Per elsker kona si.
De elsker barnet sitt.
De har foreldre: De elsker foreldrene sine

NB! Lise elsker mannen hennes. Per elsker kona hans.

Hun elsker ham
Hun elsker mannen hennes
Hun elsker mannen sin

Oppgaver og eksempler i Arbeidsboka 3 a og b

Pauls historie – høre en gang, lese i par
skriv ned 5 nye ord: forklar på norsk hva de betyr.

Oppgaver possessive pronomen

  • Ordenstall: Vi bruker ordenstall om datoer på norsk
  1. Når er du født? Jeg er født 4. januar 1985 (fjerde i første 1985), 10.11.58. 14.08.85,24.12.50. Når oppdaget Columbus Amerika? 110.1492 (årstall)
  2. En kalender: hva skal Paul og familien hans gjøre? Snakk sammen.
  3. Denne uka: hva skal dere gjøre?

Ordenstallene (lytt og gjenta)

  • Dugnad: Paul var med på dugnad. Hva er dugnad? Les side 115.
    • Forklar med dine egne ord hva dugnad er
    • Bokmålsordbokas definisjon på dugnad: dugnad m1 (norr. dugnaðr ‘hjelp’; beslektet med duge) (sammenkomst med) felles gratis innsats for å gjøre et arbeid
      holde, gjøre d- / bedehuset ble reist på d- / bygge en vei på d-
  • Hvordan føler Paul seg? Hva tenker han på? Skriv ned følelsene til Paul. (ensom, deprimert, får ikke sove, savner/lengter etter noen, gråte, le, klemme hverandre, optimist.
    oppgave 5 s. 136 Hva tenker de på? Hva gjør de?
  • Preteritum (repetisjon)

Gruppearbeid:

  1. verb i presens og preteritum (bilde side 141)
  2. Fortell hverandre om din bakgrunn. Hva har du gjort? Jeg ble født, jeg bodde, jeg gikk på skole, studerte, jobbet…
    102 viktige verb på norsk
  • Oppgave 6 s 137 Pauls historie i tredje person. (skriftlig hjemmearbeid til mandag 3. november)
  • Strukturoppgaver (pararbeid) 7 preteritum og 11 ordenstall
  • Skrive en invitasjon: side 116 – lese invitasjonene. Snakke om bursdag og 17. mai. Oppgave 13 side 139
    Gruppearbeid: Dere skal arrangere en fest og sender invitasjon til de andre gruppene.
    Invitasjonen skal sendes på e-post til en annen gruppe (med kopi til meg) og dere skal svare på invitasjonen på e-post.
  • Skriftlig oppgave (skal leveres senest 24. november): Fortell om deg og familien din eller fortell om en venn og familien/hans hennes (ca. 75-100 ord)
  • Presentasjon i klassen: Antonio og Iñigo forteller om mai (17. november)
  • 17. og 19. november 2014:
    • ta notater (=skrive ned viktige ting)
    • lage tankekart (hva er et tankekart?)
    • Gruppearbeid: Se filmen Barn og familie, ta notater/lag tankekart, muntlig oppgave: gjenfortell hva filmen handler om
    • Lese tekst C (side 117 i tekstboka) for hverandre, én leser/den andre noterer ned stikkord. Etterpå gjenforteller dere hverandre teksten.
    • Oppgaver 14-16 side 139-140
    • Hva gjør du i fritida? Snakk sammen (se spørsmål side 119 i tekstboka)
    • Nyheter: til onsdag se 5-10 minutter av Dagsrevyen (nyhetene) på NRK
    • Hva forstår du? Hva handler nyheten om? Hvor er nyhetene fra? Hvem snakker? Hva er interessant?
      • å handle om=tratarse de
    • Onsdag 19. november: snakke om nyhetene, snakke om oppgaver 21 og 22
    • Lytteøvelser 32 og 34 side (side 145 og 146)
    • Kulturaktiviteter / kulturprogram (oppgave 23 side 143)
    • Oppsummering tema 1 (Jeg kan)

B1 logg tema 1

TEMA 1: NORGES HISTORIE443px-edda
Vikingtiden
Norrøn mytologi
Fra middelalderen til selvstendighet i 1905. (Svartedauden, unionstiden, grunnloven, nasjonalromantikken, det norske språket (nynorsk og bokmål)
Bibliografi: Stein på stein kap. 11 og Med tusen ord kap. 7

Skriftlig oppgave (innlevering): skriv om en historisk begivenhet eller en historisk person (ca. 150 ord)

Kompetansemål/Jeg kan:

  • ord og uttrykk norsk historie
    • oversikt over Norges historie og språkhistorie
    • framstilling (muntlig og skriftlig) om historiske fakta
    • skrive en biografi og iscenesette historien om vikingkongen Olav Trygvasson

Fordypning:
Norrøn tid (presentasjon) – norrøn tid lydfil

Språk- og litteraturhistorie: tidslinje

Egen nasjon – eget språk!

Raske menn: Verdenshistorien på fem minutter!

Logg 13. og 15. oktober

Studieteknikker og erfaringer ved å lære norsk:

Denne første uka har vi jobbet med studieteknikker. Vi har snakket om kriterier for å lage en god muntlig presentasjon.

Vi vi har også diskutert hva som er vanskelig ved å lære norsk. Vi snakket også om hvordan vi lærer norsk og hva vi kan gjøre for å lære mer.

Våre erfaringer: 

Skrive: alltid skrive norsk i Whatsapp-gruppen/på e-post, skrive en logg/dagbok, skrive referat fra tekster vi leser.

Lese: det er viktig å lese mye norsk. Vi kan for eksempel lese aviser på nett. Hvis det er vanskelig å lese Aftenposten og Dagbladet, kan du begynne med Klar Tale (både tekst og lyd). Har du spesielle interesser, er det lurt å finne et magasin. Du kan for eksempel lese Metal Hammer hvis du liker musikk. Hvis du liker å gå på ski eller å gå tur, kan du lese Friflyt eller Turistforeningen. Har du andre tips? Skriv i kommentarfeltet.

Du kan også følge norske sider/personer på sosiale medier (Facebook, Twitter og Instagram).

Lytte: vi kan høre på radio, norske sanger, se filmer og tv-serier. Noen tv-serier vi snakket om: Lillyhammer, Koselig med Peis, Varg Veum.
Vi kan se videoer på YouTube: for eksempel Kollektivet. Det kan være lurt å se en film vi allerede kjenner.

Snakke: Vi kan snakke sammen bare på norsk når vi går ut for å ta en øl.  Vi må bruke hver sjanse vi har til å snakke norsk.

Har jeg glemt noe? Skriv gjerne kommentarer!

Introduksjon til tema 1

Vi jobbet med en tidslinje over norsk historie fra Vikingtiden til i dag.
Vi så videoen Verdenshistorien på fem minutter av komikerne Raske Menn.

Hjemmearbeid til mandag 20. oktober: