Yo, yo y yo

El pronombre personal «yo» tiene muchas variantes en los dialectos noruegos.

Hay dos formas de escribirlo correctamente:

«jeg» (bokmål)
«eg» (nynorsk)

Según la región y el dialecto, se emplea diferentes formas en la lengua hablada:

jeg, eg, je, jæ, jæi, e, æ, æg, æi, æig, i, ig ❤

Video_dialekter_Capture

 

 

 

 

 

NTNU (Universidad de Trondheim) ha desarrollado un programa que te ayuda a trabajar con la pronunciación y para aprender a reconocer las variantes dialectales. Puedes bajarte el programa gratuitamente aquí: http://www.ntnu.edu/isl/calst-for-learners.

 

 

 

Reklamer

Sammensatte ord

Sammensatte ord

Sammensatte ord på norsk:

  • substantiv + substantiv: sommersko, arbeidsbok, lammekjøtt
    (la primera palabra dice algo de la segunda. El último elemento decide el género del nuevo sustantivo. Sommer + sko=sko man bruker om sommeren) en sommersko – et par sommersko. A veces se emplean las letras de nexo -s/-e para crear una palabra compuesta.)

    • substantiv+substantiv: barnehage, arbeidsklær
  • verb+substantiv: lesebok
  • adjektiv+substantiv: norsklærer (versus norsk lærer)
  • substantiv+adjektiv: fargerik (har mange farger): en fargerik kjole

Se en god forklaring på sammensatte ord.

Foto: André Ulveseter Fiskeboller www.istockphoto.com

Foto: André Ulveseter http://www.istockphoto.com

Viser image.png

Oppgaver på nett

Kampanje ortografi

Hvis du er opptatt av orddeling kan du melde deg inn i foreningen Astronomer mot orddeling

Norges lengste ord?

http://www.abcnyheter.no/nyheter/2006/09/18/32376/norges-lengste-ord

B1 logg tema 4 Velferd og demokrati

Logg April 2015

Næringsliv og arbeid i dag:

Det store oljeeventyret (tekst side 108 i tekstboka):

Oljevirksomhet og miljø: Hva kan vi generelt gjøre for å redde miljøet?

Les om miljø i magasinet Putsj

Klimaendringer: https://www.youtube.com/watch?v=5QBO7YCXkQc

Næringsliv i Norge:

  • Etter olje og gass er fisk den viktigste eksportnæringen i Norge. Hvorfor er det stadig flere turister i Norge, tror dere? snakk sammen i grupper.
  • Les teksten om Fisk og turisme side 111 i tekstboka
  • Oppgaver 10 side 143 i arbeidsboka
  • Tørrfisk har vært Norges viktigste eksportartikkel i tusen år (bilde side 111). Kalles også stokkfisk ( stockfish, ital. Stoccafisso). Skrei er den vanligste fisketypen å lage tørrfisk av. Fisken nærmer seg kysten fra januar til april. Da foregår det store skreifisket i Lofoten. Fisken henges til tørk i to til tre måneder, avhengig av temperatur og vind. Holder seg lenge etter det. Må vannes ut før bruk.

Reportasje om skreifisket i El Pais

  • Oppgaver 8 og 9 side 142 i arbeidsboka

Bjørg Pedersen, oljearbeider (les intervjuet side 109 i tekstboka)

Intervju med en oljearbeider: https://www.youtube.com/watch?v=2s0O2yjhORE

Oljeriket: en dokumentar om oljenasjonen Norge 

Intervjue hverandre: om jobb, utdanning, interesser og framtidsplaner.

  • Personlige egenskaper: hva bør man si/ikke si i et intervju?
  • Hvem vil du helst arbeide med? Hvem ligner du mest på?
  • Hvordan vil du beskrive deg selv?

( Levere inn et skriftlig intervju til Bente)

Oppgaver 10-11-12 side 143-144 i arbeidsboka (vokabular, adjektivets former)

Mye, mer, mest?
Mange, flere, flest?

Arbeidsliv og arbeidsmarked i Norge:

  • Tekst hvor arbeider de fleste nordmenn i dag?

Næringsstrukturen i Norge 114 TB: primærnæringene, sekundærnæringene og tertiærnæringene (tjenesteytende næringer).

  • Oppgave plassere diverse yrker og bruke komparativ/superlativ av mange, færre oppgave 15 side 145

Samtale: oppgave 13

Pararbeid: kryssord (definisjoner / vokabular)

Tekst: Hvor arbeider folk flest i dag? Les teksten side 112 i tekstboka og svar på spørsmål side 113.

Oppgaver – samtaler 13 side 145 i AB

Oppgave 14 vokabular

Næringsstruktur i Norge:
Fakta side 114 (primærnæring, sekundærnæring, tertiærnæringen/servicenæringen) 

Snakk sammen om grafen side 114

Mandag 20.4 presentasjoner, onsdag 29.4 presentasjoner

Velferd og demokrati

Velferdsstaten: hvilke plikter og rettigheter har vi?

Bilder side 116 i tekstboka: hva ser dere? hvem bruker stedet? Er det viktig? Vil dere betale skatt for at institusjonen skal fortsette?

Gruppearbeid s. 150: hva skal staten gjøre? Hva bør vi klare selv!

Hvem skal betale? Tekst side 117.

  • Velferdsstaten: hvilke plikter har vi? Hvilke rettigheter har vi?

Hva mener de? Oppsummering i klassen.

Hva mener dere? Hvem skal betale for skole/utdanning? Helse/sykehus? Pensjoner? Fritidsklubber? Arbeidsledighetstrygd?

Rollespill: lag samtaler mellom to av disse personene.

Les mer om velferd og demokrati: http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=21&lang=no

Viktige uttrykk: «Spleiselag», å dele på byrdene

Intervjuer (hjemmearbeid til mandag 18. mai): Hvordan beskriver følgende norske politikere velferdssamfunnet? Hør på intervjuene og skriv et referat fra ett av dem.

Erna Solberg (Norges statsminister): http://www.samfunnskunnskap.no/?page_id=137&lang=no

Jonas Gahr Støre (leder i Arbeiderpartiet og tidligere utenriksminister): http://splive.tv2skole.no/_layouts/playerFlash/?id=509330

 

A2 Tema 5 Noen å være glad i

(Kapittel 14 På vei)

Kompetansemål/tema: om familie og familiemønster. Skikk og bruk. Bruk av nettet
Grammatikk: Som-setninger. Adjektiv i bestemt form.
Jeg kan:

 fortelle om familien og spørre andre om familien deres.

 snakke om sivil status.

 fortelle om feiringer.

 uttrykke positive og negative følelser

 snakke om mål, vekt og lengde og lese en oppskrift på norsk

Muntlig presentasjon: fortell hvordan du lager en matrett

Onsdag 8. april

  • Introduksjon tema 5

Slektstre/familietre (repetición de vocabulario relacionado con la familia /declinación de los sustantivos relacionados con la familia.

  • Samtale: tegn ditt familietre og fortell
  • Familiebilder Tekst A side 149-150 i tekstboka
  •  Hjemmearbeid til mandag 13. april: les teksten og sammendraget/oppgave 1-2 side 198

Mandag 13. april/onsdag 15. april/onsdag 22. april.

  • Les tekst A høyt i klassen. Gå gjennom ord og uttrykk.
    gå gjennom oppgaver 1 og 2. Gjør oppgave 3 side 199 i arbeidsboka
  • Grammatikk: Som-setninger: (s. 159 i tekstboka)
    • Som (que) refiere a algo mencionado anteriormente (función: pronombre relativo/subjunción)
    • (NB! Discurso indirecto que = at): Anna: «Jeg bor i Madrid». Anna sier at hun bor i Madrid.
    • Eksempel med som:

Johanna har fått en ny nabo som heter fru Berg.

Johanna har fått en ny nabo. Naboen heter fru Berg. (Som refiere a naboen).

    • La subjunción som refiere a una expresión que le antecede. Desde el punto de vista sintáctico la oración con som es una oración subordinada adjetiva. Cuando som es sujeto en la oración subordinada no se puede omitir. Eksempel: Han har en bror som heter Per. (Incorrecto: * Han har en bror heter Per.)
      Han har en bror. Broren (sujeto) heter Per.
  • En el siguiente tema veremos oraciones con som en función de objeto donde se puede omitir:

Du har en venn (som) jeg liker.

Du har en venn. Jeg liker vennen din.

  • Oppgaver med som: 4 og 5 side 199-200
  • Tekst B: Liv dekker bordet. Se på bildet side 151. Hva ser dere? (NB! verb ligger vs. står)
  • Hør og les tekst B: Liv dekker bordet.
  • Adjektiv i bestemt form side 159 i tekstboka/200 i arbeidsboka.

Du har en grønn genser på deg. Jeg liker den grønne genseren.

Ei svart jakke. Den svarte jakka.

Et gult skjørt. Det gule skjørtet.

Brune sko. De brune skoene.

Grammatikk: les om adjektivets former i norsk

  • Oppgave 5 side 200
  • Strukturøvelse 24 side 210
  • Gruppearbeid:
  1. side 201 hvor skal glasset stå?
  2. bursdagsfest side 202 Snakk sammen og noter.

Onsdag 6. mai:

  • Hjemmearbeid: Tekst Johannas eplekake: side 152 i tekstboka.

Hva liker dere å lage? Forklar hverandre hvordan du lager det.
Gi hverandre en oppskrift.

  • Godt å vite: mål, vekt og lengde (faktaboks side 152 i tekstboka)
  • Oppgaver til C:

9 side 202 og 10 side 203

Hjemmearbeid til mandag 11. mai:

  • Lytteøvelse familie: 27 side 211 (spor 3 – 28)

 Mandag 11. mai og onsdag 13. mai:

  • Noen i familien har fødselsdag. Hvordan kan vi feire dagen? (s. 153 i tekstboka)

Tekst D Et langt liv hør på teksten og snakk sammen om den etterpå. Lag spørsmål til teksten. (Hjemmearbeid oppgaver 12-15 side 205).

Sangen: Synes du om meg? (betyr: er du glad i meg/elsker du meg?) Hva handler sangen om? Lese/synge dialog mellom kvinner og menn.

Tekst E å bo sammen i Norge. Hør og les teksten. Snakk sammen om spm. side 157.

Å skrive på nettet (nettvettregler: regler for hvordan du bør oppføre deg på nettet)
Å delta i debattforum.

To liv-to historier: side 158 i tekstboka. Se på vokabular. Snakk sammen om bildene. Fortell to historier.

Beskriv bildet Separasjon av Edvard Munch

18. og 20. mai skal vi jobbe med temaet: arbeid og studier i Norge.

25. og 27. mai har vi eksamen.

A1 tema 4 (logg januar 2015)

Información importante:

Følg @idafrosk på Instagram for å se hennes fantastiske frokoster!

Følg @idafrosk på Instagram for å se hennes fantastiske frokoster!

Examen parcial A1: jueves 29 de enero 2105

Los días 1 al 8 de febrero son no lectivos.

Norskkurs 8.- 29. januar 2015

  • God morgen! Lytte til og lese teksten side 46.

Hva spiser de? Hva drikker de? Hva spiser de til frokost?

  • Se på bildet side 45 i tekstboka: Spørsmål og svar
  • Hva ser du? Hvor er de? Hva gjør de? Hvor mange epler ser du?
  • Oppgave 1 i arbeidsboka spørsmål og svar: Hvor er koppene? Hva gjør Jonas? Hvem lager kaffe?

Substantivet ubestemt og bestemt form:

Substantivet har tre kjønn: hannkjønn (maskulin), hunkjønn (feminin) og intetkjønn (nøytrum).

Ubestemt artikkel entall og flertall (artículo indeterminado singular y plural)

Entall (singular)
hankjønn: en=en mann, en gutt, en frokost, en stol, en melkekartong, en kopp.

hunkjønn: ei=ei jente, ei brødskive, ei flaske

intetkjønn: et=et vinduet bord, et barn, et glass

Flertall (plural)
hankjønn: gutter (på spansk chicos) OJO: en mann=irregular: menn (hombres)
hunkjønn: jenter (på spansk chicas)
intetkjønn: vinduer, OJO: sustantivos neutros monosílabos no tienen terminación el la forma indeterminada del plural. Eksempel: et bord – 10 bord(-), barn (-), glass(-)

Bestemt artikkel entall og flertall (artículo determinado singular y plural) 

hankjønn: mannen, gutten, frokosten (el hombre, el chico, el desayuno: el articulo determinado se postpone en noruego)

hunkjønn: jenta, brødskiva, flask(la chica, la rebanada, la botella: recuerda que también es común emplear el artículo masculino para palabras femeninas: ei jente-jenta/en jente-jenten)

intetkjønn: bordet, barnet, glasset 

Bestemt artikkel flertall

Hankjønn:  guttene (OJO: en mann, mannen, menn, mennene)
Hunkjønn: jentene
Intetkjønn: bordene, OJO: et barn, barnet, barn, barna

Tabell med eksempler på substantivbøyning (una tabla con ejemplos)

Ubestemt eller bestemt form? (informasjon på engelsk)

 Oppgaver bestemt form av substantivet 

  • Lytteøvelse 26 side 44:
    • Spør hverandre! Eksempel: hvor jobber Elias?
    • Sammenligne svar
    • Fortell om Elias og Nina
    • Hør samtalen til slutt
  • Se på bildet side 45 i tekstboka: Hva ser du? Hvor er de? Hva gjør de? Hvor mange epler ser du?
  • Oppgave 1 i arbeidsboka: spør hverandre: hvor er koppene? Hva gjør Jonas? Hvem lager kaffe? Hva gjør mannen? Dama?
  • Personlig pronomen (den, det, de): (sustituye un sustantivo/cosa)
  • Hvor er blyanten? Den er på bordet. Hvor er eplet? Det er i sekken
  • Hvor er sekken? Den er på gulvet? Hvor er eplene? De er i sekken.
  • Hvor er Carmen? Hun er på norskkurs? Hvor er Alberto? Han er på norskkurs.
    Hvor er Carmen og Alberto? De er på norskkurs
  • Oppgave 2-3-4 side 47 i arbeidsboka
  • Lytteøvelse: 23 og 24 side 54 ab (spor 33 og 34)
  • Verb: er – står – ligger – (sitter)
    • Se på bildet side 45 og 46. Hvor er Henrik? Han er på kjøkkenet. Hvor er flaska? Den står på bordet. Hvor er mobiltelefonen? Den ligger på bordet.
  • Familien Bugge Dahl (side 47)
  • Se på bildet og fortelle hvem de er (tegne på tavla). Snakk om spørsmål side 47
  • Hør teksten og uttale. Still hverandre spørsmål
  • Hvor…? (plassering / preposisoner) hør på teksten side 48 og vis plassering
    • Sitt i grupper og fortell hvor tingene på bildet side 45. Snakk om ting i klasserommet.

Se på bildet og forklar hvem de er. Dette er Henrik og Marianne. De er gift. De har to barn. Hør på spor 34 og 35.

  1. Finn et familiebilde og forklar hverandre neste gang hvem er hvem.

NB! Bøying av substantiv: familieord (mange har spesiell bøyning se side 52 i tekstboka)

  1. Hvor er…? Hvor ligger…? Hvor står…?
    Preposisjoner: på, i, mellom, under, over, bak, foran, gjennom…

Hør og fortell hverandre hva dere ser på tegningen side 45 og hva dere ser i klasserommet.

Tirsdag 20. januar og torsdag 21. januar:

Hjemmearbeid: oppgaver 5, 6 og 8 side 48 i arbeidsboka

Diktat: 25 og 26 side 55 (spor 35 og 35)

  • Godt å vite! Jeg spiser ei brødskive med ost og syltetøy til frokost. Jeg drikker appelsinjuice og kaffe. Hva spiser dere til frokost? Hva drikker du?

Frokost og lunsj
Side 49 hva har du lyst på til frokost? Hva har du ikke lyst på? Hva spiser du vanligvis til frokost? Se på bildet side 49 (substantiv + kjønn)

Matpakkespisevise (Knutsen og Ludvigsen side 54)

(Viktige ord: ei/en matpakke -et pålegg)

  • C Etter frokost (side 50 spor 37)

Snakk sammen i klassen: hva gjør dere om morgenen? etter frokost?

Se på bildene: hva gjør de?

Les teksten sammen to og to – hør og uttale.

Først – så / Etterpå: Først dusjer jeg. Etterpå spiser jeg frokost. Og så går jeg på jobb.

Hjemmearbeid til tirsdag 27. januar:
Oppgaver: 12 og 13 side 51 i arbeidsboka
Tekst: hør og les teksten D Hjem til middag side 51 i tekstboka
(skriv ord/uttrykk du ikke forstår)

Logg tirsdag 27. januar

Tekstarbeid D Hjem til middag (les teksten og se på vokabular)

I stua: snakk om bildet side 51 i tekstboka Hva gjør de? Hvor er koppene? Hvor sitter Marianne? (lag spørsmål og svar).

Vokabular: hva har vi i stua? (se side 51)

Muntlig oppgave: Sjekk kapittel 4 side 57-58 i arbeidsboka

Torsdag 29. januar har vi delprøve.

Det er ikke norskkurs fra 1.-8. februar. Vi begynner tirsdag 10. februar.

Hjemmearbeid: oppgaver 15, 17, 18 og 19 (side 53 i arbeidsboka). Du kan levere skriftlig oppgave til tema 4 innen torsdag 12. feburar. Vi begynner med tema 5 neste uke.

God helg!

A2 Tema 2 Helse

Kompetansemål/Tema:

  • Kropp og helse, kosthold
  • Sykehus og fastlege
  • Grammatikk: verb presens perfektum (ha + partisipp). Synes og tror. At-setninger. Tidspreposisjoner (for…siden, i, om).
  • Jeg kan:
    • Snakke om helsa og forklare at jeg er syk/hvor jeg har vondt
    • Ringe og bestille time hos legen
    • Snakke om kosthold (sunn og usunn mat)
    • Samtale om hva jeg har gjort og hva jeg gjør nå (fritidsaktiviteter og husarbeid)
    • Fortell hva noen sa eller fortalte.
    • Jeg kan fortelle hva jeg har gjort og når jeg gjorde det.
    • Jeg forstår telefonsamtaler om helse.

Skriftlig oppgave Tema 2 (obligatorisk): Tenker du på helsa? Hva gjør du for å holde deg i form?

Presentacion_tema2Lydia, Andrea og Cristina

Nettoppgaver til tema 2 

Logg desember 2014

Mandag 1. desember 2014

  • Diktat (Sammendrag side 122 i tekstboka)
  • A Hvordan går det? (tekst side 122)

Michelle møter Terje (en nabo). Han er syk og har feber. Han klager.

Pararbeid: Spørsmål oppgave 1 side 149 / oppgave 2 side 149

Side 123: Hvor har han vondt? Hvor har du vondt?

Jeg har vondt i  magen, halsen (nb. hals vs. Nakke)

Muntlig oppgave 4 (side 150 i arbeidsboka): sansene: vi lukter, smaker, hører, ser,

Les det arabiske ordtaket: side 150

Finn et spansk ordtak om kroppen.

Oppgave 2 side 149 – navn på kroppsdelene

Lytteøvelse 21 side 158: Hva hører du?

Synes = siempre es una opinión sujetiva/basada en una experiencia sujetiva («a mi parecer/en mi opinión»)

Jeg synes paella er godt. (Jeg har spist paella, og jeg liker det). Jeg synes Brad Pitt er pen. Jeg synes det er dyrt å bo i Madrid. Synes du maten er god? Synes du Brad Pitt er pen?

Tro se emplea cuando hablamos de algo objetivo/cuando podemos comprobar si es correcto o falso/también se emplea para futuros acontecimientos:

Jeg tror det er 5 millioner innbyggere i Norge.
Jeg tror sushi kommer fra Japan.
Jeg tror paella er godt (men jeg har ikke smakt det).
Jeg tror det blir regn i morgen.
Jeg tror Real Madrid vinner Champions League

El verbo å tro se emplea también cuando hablamos de fe religiosa: Jeg tror på Gud. Jeg tror at Gud finnes.
El verbe tenke se emplea relativo al proceso cognitivo/la actividad cerebral de pensar.

Oppgave

Onsdag 3. Desember 2014

Synes eller tror oppgave 6 side 150

B en ny time hos legen side 124 (spor 2-14)

  1. Hør uten å se på teksten (første del). Hva forstår du?
  2. Fredag den 13: lese teksten i par. Skriv ned nye ord og uttrykk.
  3. Muntlig: spørsmål side 125 i tekstboka
  4. Arbeidsboka gruppearbeid: oppgave 8 a og b: samtale

Mandag 15. desember

  1. Presens perfektum vs. Preteritum (se side 128 i tekstboka)

Preteritum: når vi forteller når noe skjedde i fortid: med uttrykk som;  i går, i fjor, for …uker/måneder/år siden/

Jeg malte taket i går

Jeg bodde i Norge for ti år siden.

Perfektum (presens perfektum): Vi danner presens perfektum med hjelpeverbet å ha + partisipp av verbet. 

forteller at noe skjedde i fortida, men ikke når det skjedde. Vi er ofte interessert i resultatet:

Han har malt taket.                       Resultat: taket er nymalt

Kan også fortelle om noe som begynte i fortida, og som fortsatt holder på:

Gaute har ligget på sykehus i tre dager.

Jeg har bodd i Madrid i ti år. (jeg bor her fremdeles/»llevo diez años viviendo en Madrid) vs. Jeg bodde i Madrid i ti år (viví en Madrid durante diez años (en el pasado)

Hun har arbeidet i sju timer – Hun arbeidet i sju timer

  • Vi jobbet med verbtider (spesielt presens perfektum)

Preteritum og presens perfektum av regelrette verb (tabell)

  • Samtale med verb: Hva gjør du hjemme? Hva gjør du hver dag? Hva har du gjort denne uka?
    • Eksempel: å vaske opp, å vaske vinduer, å stryke (planchar), å støvsuge, å lage mat, å slappe av…
  • Preteritum eller presens perfektum
  • 102 viktige norske verb
  • Uregelmessige (sterke) verb:
    • å gjøre – gjør – gjorde – har gjort
    • a få – får – fikk – har fått
    • å gå – gikk – har gått
    • å hjelpe – hjelper – hjalp – har hjulpet
    • å være – er  – var – har vært
    • (se en liste side 197 i tekstboka)

Oppgaver med verb 13 og 14

nettoppgaver preteritum og perfektum

Flere nettoppgaver

  • Negasjon

Har du vært i Kina? Nei, jeg har ikke vært i Kina..

Har du sett Interstellar? Nei, jeg har ikke sett Interstellar.

Har du snakket med kongen? Nei jeg har ikke snakket med kongen.

  • Tekstarbeid: Les teksten (og hør på) C en ulykke side 126

Hjemmearbeid til 12. januar:

  • En ulykke s. 154: Hva har skjedd? Hva har de gjort? Skriv et sammendrag fra teksten.
  • Oppgaver 16 + 17 side 156 i AB.
  • Oppgave 18. seks viktige ord/uttrykk kapittel 11. (side. 157)
  • Lytteøvelse 27 – side 160 i arbeidsboka (du finner lydfil i Dropbox)
  • Vil du se litt på tv? Se den norske komedien Side om side på NRK. Eller se andre serier/programmer på NRK

A1 Tema 3 En god venn

Tema 3 En god venn

Kompetansemål/domene:
personlig/relasjoner til andre: møte folk, invitere noen, inngå avtaler, handle i kiosken/priser

Jeg kan:

  • forstå og snakke om priser og tall
  • handle i kiosken
  • invitere noen
  • lage en avtale

Grammatikk: tallord. Pronomen (objektsform). Substantiv (ubestemt form entall og flertall). Stedsadverb (her-hit. der- dit.)

Uttale: i-lyd, sj-lyd/kj-lyd.

Skriftlig oppgave etter tema 3: skriv en biografi (Isabel Santos og Jan Eriksen oppgave 18 side 42 i arbeidsboka) + en kjent person (politiker, musiker, skuespiller, filosof, venn).

Nettoppgaver
Ord og uttrykk

Logg (dagbok) 25. og 27. november 2014

Hjemmearbeid til mandag 25. november:

Lovers In Black And White

På fest (tekst A side 34)

Pablo har fest. Irina kommer.

Irina sier: Jeg har en gave til deg. Hun gir ham en gave.

Personlige pronomen (subjekt)

Subjektformene (jeg, du, han/hun/den/det, vi, dere, de) når pronomenet er subjekt i setningen:
Jeg ser på tv
Vi spiser frokost

Personlige pronomen objekt

Objektformene (meg, deg, ham/henne/den/det, oss, dere, dem) når pronomenet er objekt i setningen eller står etter en preposisjon:

Irina gir en gave til Thomas (Hun gir ham en gave)
Pablo snakker med Irina (Han snakker med henne)
Irina hilser på Thomas (Hun hilser på ham)
Irina og Pablo hilser på Thomas (De hilser på ham)
Thomas snakker med Irina og Pablo (Han snakker med dem)

Oppgaver 

Om personlige pronomen

På fest (tekst B side 35) Pararbeid: lag dialogen mellom Thomas og Irina (oppgave 1 side 34)

Hør dialogen etterpå. Les sammendraget og svar på spørsmål side 35 i tekstboka.

Tirsdag 2. og torsdag 4. november

Talldiktat (fra 1-20)

  • A spør B: Hva er telefonnummeret ditt?

B svarer: Det er…
A gjentar telefonnummeret.
Gjenta 3 til 5 ganger med forskjellige klassekamerater.

Tekst D Er du sjalu?
Lytteforståelse: hør på teksten og snakk om teksten. Hvem snakker? Hvor er de? Hva gjør de? Hvem er Vidar? Hvor bor han? Hvor gammel er han?

Lese teksten

Strukturøvelse:

  • Hvor gammel er Vidar? Han er 34 år gammel
  • Hvor gammel er du? Jeg er…

Uttale: i-lyd (lang i-lyd/kort i-lyd) og sj-lyd (side 43 i tekstboka)

Tallene fra 21-1 milliard (side 40 i tekstboka)

  • Hvem – hvor – hva – hvor gammel (muntlig øvelse side 39 i tekstboka)
  • Kommentar til teksten Er du sjalu?: Hvorfor? Fordi…
    • Hvorfor spør du så mye? Fordi jeg er nysgjerrig.
  • Oppgaver 7, 8 og 9. (gå gjennom)
  • Kommunikative øvelser med telefonnummer og alder (kort)
  • Tall: grupper på 3 eller 4.

Alle skriver 3 tall fra 30-1000 – De andre skal gjette hvilket tall det er.

A og B: Si et tall. C: svarer ja/nei. A og B: spør Er det høyere eller lavere?

C svarer.

Hver person har 5 forsøk.

  • Tekst E i kiosken (spor 1-29) side 39 i tekstboka.
  • Substantiv entall +flertall ubestemt form (oppgåve 10-11 s. 39)
  • Hvordan sier vi priser (se også 40)
  • Hva koster et eple/det? Det koster…
    Hvor mye blir det? Det blir…
  • Se på tegninger side 41 (snakk om priser)
  • Hjemmearbeid til tirsdag 9. desember:
  • Tekst E – i kiosken (side 39)
  • Hør på og lær deg sammendraget side 40 (vi skal ha det som diktat på tirsdag)

Tirsdag 9. november og torsdag 11. november 

Substantiv

El sustantivo noruego tiene géneros: masculino, femenino y neutro. Su terminación puede variar de acuerdo con su género y su número.

El singuar (forma indefinida) – Entall (ubestemt form)
El artículo indefinido es en para el masculino y et para el neutro.
en bil
et bord

Para el femenino existen dos formas: ei y en (artículo indefinido)
ei/en jente

El plural (forma indefinida) – Flertall (ubestemt form)

No existe el artículo indeterminado del plural en noruego. Los sustantivos masculinos y femeninos acaban por lo general en –er en plural.

p.ej.: en bil – biler
ei/en dør – dører
et vindu-vinduer

Si el sustantivo ya acaba en –e, se le añade sólo una –r.

p.ej.: en sjokolade sjokolader
ei/en jente – jenter
et eple – epler

Los sustantivos neutros de una sola sílaba son por regla general invariables en plural.

p.ej.: et glassglass (un vasounos vasos)

et brødbrød (un panunos panes)

Diktat: sammendrag side 40 i tekstboka.

Pararbeid: se på tegningen side 41: snakke om priser. Hva kan du kjøpe i kiosken? Hva koster det? Hvor mye blir det? (eksempel dialog side 39 i tekstboka)

Uttrykk side 44 i tekstboka

Mitt skip er lastet med…(+substantiv i flertall)

Pararbeid: I kiosken (oppgave 14 side 40)

  • Hjemmearbeid til tirsdag 16. desember: Oppgave 17 side 41 i arbeidsboka
    • Skriv ned 10 viktige ord og uttrykk fra tema 3
    • Spør hverandre og forklar ordene på tirsdag.

Hjemmearbeid til tirsdag 13. januar:

  • lytteøvelse 26 side 44 i arbeidsboka (lydfil i Dropbox)
  • skriftlig oppgave etter tema 3 (til Bente): skrive biografi (oppgave 18 sid e 42 i arbeidsboka om Isabel og Jan) + en kjent person (una persona conocida) (en politiker, en musiker, en skuespiller, en filosof).

Norskkurset begynner igjen 8. januar 2015!