Kjærlighetsvisa på ti norske dialekter

Kjærlighetsvisa er en kjent og kjær sang av den nordnorske visesangeren Halvdan Sivertsen (Tromsø 1950). Her er teksten (på nordnorsk dialekt):

Original tekst (på dialekt)                     På bokmål

Når sommerdagen ligg utover landet           Når sommerdagen ligger utover landet
Og du og æ har funne oss ei strand               Og du og jeg har funnet oss ei strand
Og fire kalde pils ligg nerri vanne                  Og fire kalde pils ligger nede i vannet
Og vi e brun og fin og hand i hand                 Og vi er brune og fine og hånd i hånd
Når vi har prata om ei bok vi lika                   Når vi har pratet om ei bok vi liker
Og alt e bra og ikke tel å tru                            Og alt er bra og ikke til å tro
Ingen e så go som du da                                   Ingen er så god som du da
Ingen e så go som du                                         Ingen er så god som du

Hør sangen på ti dialekter:

Her kan du velge hvilken dialekt du vil høre på

Her finner du hele teksten til Kjærlighetsvisa

Reklamer

A2 uke 8

Undervisningsdagbok A2

"Borte bra - men hjemme best" er et norsk ordtak. Hva betyr det, tror du?

«Borte bra – men hjemme best» er et norsk ordtak. Hva betyr det, tror du?

1. Tekst side 129 i tekstboka (lese)

2. Gruppearbeid: hvilke fordeler/ulemper finner Aldo ved å bo i Mosjøen og i Oslo. Hvilke fordeler/ulemper finner dere ved å bo i Madrid.

3. Sammenligne klima, boligpriser, kulturtilbud, trygghet, osv. i to byer / to land.

4. Lytteøvelse 20 (side 169): Hva har du kjøpt?

5. Uttale: oppgave 21 og 22 (side 169 og 169)

6. Strukturøvelser: oppgave 23 («sin») og 24 (perfektum) side 169

7. «Hunden og ulven» (en fabel). Gruppearbeid: dere skal lese fabelen, formulere moralen og dramatisere fabelen.

Hunden og ulven er tatt fra Espos fabler (eller Æsops fabler).

8. Hjemmearbeid: forbered «Hunden og ulven». Vi skal presentere fabelen på mandag.
Skriftlig: oppgave 18 side 167.

Kokekunstens dag (Jornada gastronomica del CSIM)

CSIM arrangerer hvert år en internasjonal dag hvor språkstudentene presenterer kokekunst fra mange forskjellige land. Norskstudentene har egen stand.

Norsk kokekunst på UCM-campusGlade og fornøyde studenter på den norske standen før de skrubbsultne studentene gjorde sitt innhogg!

Den norske standen kunne i år by på røkelaks, akevitt, lefser, vafler, sveler og «verdens beste» kake. Maten var en dundrende suksess. Skrubbsultne studenter kastet seg over standen vår og spiste opp absolutt alt på to nanosekunder!

Slik så standen vår ut i to nanosekunder!

Oppskrifter:

Gode oppskrifter på laks og fisk

Brendas sveler

Pilars verdens beste

Belens vestlandslefse

Bentes vafler

Tilbehør: Pascuals linieakevitt
Ansvarlig for flagg og troll: Dani og Monica
Informasjonsmateriell: Patricia (visitnorway.es) og www.studyinnorway.no
Moralsk støtte: JuanMi, Kike, David, Santiago…

Hjertelig takk til alle studentene for kjempeinnsats!

Norsk Folkemusikk

Norsk folkemusikk er tradisjonell musikk i Norge.

Den ble overført muntlig fra et menneske til et annet. Den var altså anonym. Folkemusikken ble ikke skrevet ned før i det nittende århundre, i perioden vi kaller Nasjonalromantikken. (I denne perioden ble også de norske folkeventyrene skrevet).

Folkemusikk har opphavet sitt cirka trettende århundre, i middelalderen. Den hadde en viktig sosial funsjon, og var en del av det gamle bondesamfunnet.

Det er lite instrumentalmusikk eller dansemusikk, men det er mange slags vokal folkemusikk. I alle fall er det ikke lett å vite hva som er vokal eller hva som er instrumental folkemusikk, fordi noen ganger er det vokale motiver som spilles med instrumenter og vice versa.

Når det er sagt, skal jeg forklare de viktigste typer vokal folkemusikk.

Vokal folkemusikk

Lokk, huving og hjlaling / laling (De er sanger uten ord. De høres ut som rop, og de var veldig ofte brukt på fjellet fordi de kan høres på lang avstand)
Bånsull (De er «god-natt-sang» og de er sanger som synges for å roe barna når de skal sove)
Stev (De er lyriske vers som ble improvisert. De var veldig folkelige og handler om kjærlighet og drikking. De er like som ballader, men kortere)
Ballader (De kommer fra norske skaldekavd og de handler om sterke følelser, overnaturlige ting, familiefeider, osv.)
Arbeidvise (sanger for arbeid: de hjelper til å holde rytmen og humøret)
Religiøse folketoner (religiøse musikk)
Joik (tradisjonell samisk folkemusikk)

(Les mer om typer her)

Fordi det er for lite informasjon om instrumentalmusikk, skal jeg liste noen instrumenter med eksempler.

Instrumenter

– Hardingfela (se video nedenfor)
Munnharpe
Bukkehorn
Lur
Langeleik

Hvis du liker norsk folkemusikk og vil lære mer om den, kan du besøke disse lenkene: NRK Nettradio, Wikipedia eller Folkemusikk.no.

Nordlys (Aurora Borealis)

I vinter har man ofte sett nordlyset i Norge. Denne videoen er til å få gåsehud av:

Nordlyset ble første gang omtalt litterært i Kongespeilet (El espejo del Rey) fra 1200-tallet. Den ukjente forfatteren omtalte nordlyset som et naturfenomen 500 år før teorien ble allment akseptert. Han gav det navnet Nordurljos.

Nordlyset har vært forbundet med døden i nordisk folketro, særlig til døde jomfruers sjel.  Samisk folketro knytter nordlyset til lyd. Ett av de samiske navnene på nordlyset er Guovssahas, som betyr «lyset som kan høres». I samisk tradisjon har nordlyset en overnaturlig kraft man kan påkalle i tvistemål (en pleitos).

Les om nordlyset her
Her
kan du lese om hvordan nordlyset oppstår
Nordlyset i mytologien og populærkulturen