A1 tema 4 (logg januar 2015)

Información importante:

Følg @idafrosk på Instagram for å se hennes fantastiske frokoster!

Følg @idafrosk på Instagram for å se hennes fantastiske frokoster!

Examen parcial A1: jueves 29 de enero 2105

Los días 1 al 8 de febrero son no lectivos.

Norskkurs 8.- 29. januar 2015

  • God morgen! Lytte til og lese teksten side 46.

Hva spiser de? Hva drikker de? Hva spiser de til frokost?

  • Se på bildet side 45 i tekstboka: Spørsmål og svar
  • Hva ser du? Hvor er de? Hva gjør de? Hvor mange epler ser du?
  • Oppgave 1 i arbeidsboka spørsmål og svar: Hvor er koppene? Hva gjør Jonas? Hvem lager kaffe?

Substantivet ubestemt og bestemt form:

Substantivet har tre kjønn: hannkjønn (maskulin), hunkjønn (feminin) og intetkjønn (nøytrum).

Ubestemt artikkel entall og flertall (artículo indeterminado singular y plural)

Entall (singular)
hankjønn: en=en mann, en gutt, en frokost, en stol, en melkekartong, en kopp.

hunkjønn: ei=ei jente, ei brødskive, ei flaske

intetkjønn: et=et vinduet bord, et barn, et glass

Flertall (plural)
hankjønn: gutter (på spansk chicos) OJO: en mann=irregular: menn (hombres)
hunkjønn: jenter (på spansk chicas)
intetkjønn: vinduer, OJO: sustantivos neutros monosílabos no tienen terminación el la forma indeterminada del plural. Eksempel: et bord – 10 bord(-), barn (-), glass(-)

Bestemt artikkel entall og flertall (artículo determinado singular y plural) 

hankjønn: mannen, gutten, frokosten (el hombre, el chico, el desayuno: el articulo determinado se postpone en noruego)

hunkjønn: jenta, brødskiva, flask(la chica, la rebanada, la botella: recuerda que también es común emplear el artículo masculino para palabras femeninas: ei jente-jenta/en jente-jenten)

intetkjønn: bordet, barnet, glasset 

Bestemt artikkel flertall

Hankjønn:  guttene (OJO: en mann, mannen, menn, mennene)
Hunkjønn: jentene
Intetkjønn: bordene, OJO: et barn, barnet, barn, barna

Tabell med eksempler på substantivbøyning (una tabla con ejemplos)

Ubestemt eller bestemt form? (informasjon på engelsk)

 Oppgaver bestemt form av substantivet 

  • Lytteøvelse 26 side 44:
    • Spør hverandre! Eksempel: hvor jobber Elias?
    • Sammenligne svar
    • Fortell om Elias og Nina
    • Hør samtalen til slutt
  • Se på bildet side 45 i tekstboka: Hva ser du? Hvor er de? Hva gjør de? Hvor mange epler ser du?
  • Oppgave 1 i arbeidsboka: spør hverandre: hvor er koppene? Hva gjør Jonas? Hvem lager kaffe? Hva gjør mannen? Dama?
  • Personlig pronomen (den, det, de): (sustituye un sustantivo/cosa)
  • Hvor er blyanten? Den er på bordet. Hvor er eplet? Det er i sekken
  • Hvor er sekken? Den er på gulvet? Hvor er eplene? De er i sekken.
  • Hvor er Carmen? Hun er på norskkurs? Hvor er Alberto? Han er på norskkurs.
    Hvor er Carmen og Alberto? De er på norskkurs
  • Oppgave 2-3-4 side 47 i arbeidsboka
  • Lytteøvelse: 23 og 24 side 54 ab (spor 33 og 34)
  • Verb: er – står – ligger – (sitter)
    • Se på bildet side 45 og 46. Hvor er Henrik? Han er på kjøkkenet. Hvor er flaska? Den står på bordet. Hvor er mobiltelefonen? Den ligger på bordet.
  • Familien Bugge Dahl (side 47)
  • Se på bildet og fortelle hvem de er (tegne på tavla). Snakk om spørsmål side 47
  • Hør teksten og uttale. Still hverandre spørsmål
  • Hvor…? (plassering / preposisoner) hør på teksten side 48 og vis plassering
    • Sitt i grupper og fortell hvor tingene på bildet side 45. Snakk om ting i klasserommet.

Se på bildet og forklar hvem de er. Dette er Henrik og Marianne. De er gift. De har to barn. Hør på spor 34 og 35.

  1. Finn et familiebilde og forklar hverandre neste gang hvem er hvem.

NB! Bøying av substantiv: familieord (mange har spesiell bøyning se side 52 i tekstboka)

  1. Hvor er…? Hvor ligger…? Hvor står…?
    Preposisjoner: på, i, mellom, under, over, bak, foran, gjennom…

Hør og fortell hverandre hva dere ser på tegningen side 45 og hva dere ser i klasserommet.

Tirsdag 20. januar og torsdag 21. januar:

Hjemmearbeid: oppgaver 5, 6 og 8 side 48 i arbeidsboka

Diktat: 25 og 26 side 55 (spor 35 og 35)

  • Godt å vite! Jeg spiser ei brødskive med ost og syltetøy til frokost. Jeg drikker appelsinjuice og kaffe. Hva spiser dere til frokost? Hva drikker du?

Frokost og lunsj
Side 49 hva har du lyst på til frokost? Hva har du ikke lyst på? Hva spiser du vanligvis til frokost? Se på bildet side 49 (substantiv + kjønn)

Matpakkespisevise (Knutsen og Ludvigsen side 54)

(Viktige ord: ei/en matpakke -et pålegg)

  • C Etter frokost (side 50 spor 37)

Snakk sammen i klassen: hva gjør dere om morgenen? etter frokost?

Se på bildene: hva gjør de?

Les teksten sammen to og to – hør og uttale.

Først – så / Etterpå: Først dusjer jeg. Etterpå spiser jeg frokost. Og så går jeg på jobb.

Hjemmearbeid til tirsdag 27. januar:
Oppgaver: 12 og 13 side 51 i arbeidsboka
Tekst: hør og les teksten D Hjem til middag side 51 i tekstboka
(skriv ord/uttrykk du ikke forstår)

Logg tirsdag 27. januar

Tekstarbeid D Hjem til middag (les teksten og se på vokabular)

I stua: snakk om bildet side 51 i tekstboka Hva gjør de? Hvor er koppene? Hvor sitter Marianne? (lag spørsmål og svar).

Vokabular: hva har vi i stua? (se side 51)

Muntlig oppgave: Sjekk kapittel 4 side 57-58 i arbeidsboka

Torsdag 29. januar har vi delprøve.

Det er ikke norskkurs fra 1.-8. februar. Vi begynner tirsdag 10. februar.

Hjemmearbeid: oppgaver 15, 17, 18 og 19 (side 53 i arbeidsboka). Du kan levere skriftlig oppgave til tema 4 innen torsdag 12. feburar. Vi begynner med tema 5 neste uke.

God helg!

Vindens veier

Nils-Aslak Valkeapää (samisk multikunstner 1943-2001)

Fra diktsamlingen Vindens veier (1990)

Heimen min er i hjertet mitt

og den flytter med meg

I min heim lever joiken

der høres barnelatter

Bjellene klinger

hundene gjør

lassoen plystrer

I heimen min bølger

koftekantene

samejentenes bellinglegger

varme smil

Heimen min er i hjertet mitt

og den flytter med meg

Du vet det bror

du forstår søster

men hva skal jeg si til de fremmede

som brer seg ut overalt

hva skal jeg svare på spørsmålene

fra dem som kommer fra en annen verden

Hvordan skal man forklare

at man ikke bor noe sted

eller likevel bor

men mellom alle

disse viddene

og at du står i senga mi

doet mitt er bak buskene

sola er lampe

innsjøen vaskefat

Om diktet

Stiftelse for bevarig av Valkeapääs verk

Originaltittel: Ruoktu Váimmus, 1985 (Vindens veier, 1990)

Kjærlighetsvisa på ti norske dialekter

Kjærlighetsvisa er en kjent og kjær sang av den nordnorske visesangeren Halvdan Sivertsen (Tromsø 1950). Her er teksten (på nordnorsk dialekt):

Original tekst (på dialekt)                     På bokmål

Når sommerdagen ligg utover landet           Når sommerdagen ligger utover landet
Og du og æ har funne oss ei strand               Og du og jeg har funnet oss ei strand
Og fire kalde pils ligg nerri vanne                  Og fire kalde pils ligger nede i vannet
Og vi e brun og fin og hand i hand                 Og vi er brune og fine og hånd i hånd
Når vi har prata om ei bok vi lika                   Når vi har pratet om ei bok vi liker
Og alt e bra og ikke tel å tru                            Og alt er bra og ikke til å tro
Ingen e så go som du da                                   Ingen er så god som du da
Ingen e så go som du                                         Ingen er så god som du

Hør sangen på ti dialekter:

Her kan du velge hvilken dialekt du vil høre på

Her finner du hele teksten til Kjærlighetsvisa

El arte del ‘pålegg’

En introduksjon til pålegg 🙂

BUSCANDO EL NORTE

 
Cualquiera nuevo en la ‘cultura noruega’ enseguida se «da de bruces» con la raquítica ‘gastronomía típica’ de este país. De las muchas cosas que me preguntan sobre Noruega, una es: ¿y que come la gente en ese país?, pues que va a ser…lo que se come en todas partes: pescado, carne, pasta, arroz, verduras, fruta, etc…. Hay pocas especialidades que puedan configurar la ‘gastronomía noruega’ y muchas de ellas son platos típicos de Navidad o pescado ‘manipulado’ (ahumado, marinado, fermentado, en salazón..). Un ‘menú’ que abunda en los hogares noruegos a la hora de cenar puede ser pescado blanco (bacalao u otro) o salmón con patatas hervidas o carne de cordero con col hervida, conocido como farikål.
 
Los noruegos practican eso de pasar hambre durante la comida y pegarse ‘el atracón’ a la hora de cenar. Es algo cultural aquí ‘pegar un bocado’ sobre las 12 h.,luego un té o café sobre las 15 h…

Vis opprinnelig innlegg 344 ord igjen

A1: tema 4 familieliv

Kompetansemål/domene:
personlig: familien, mat og måltider, bolig.

Jeg kan:

  • fortelle om familien
  • si hva jeg liker/ikke liker
  • snakke om mat/måltider (frokost, lunsj og middag)
  • snakke om ting i huset og daglige aktiviteter
  • fortelle hvor noe er plassert
  • skrive om hva jeg gjør en vanlig morgen og hva jeg spiser til frokost og lunsj.

Grammatikk: substantiv i bestemt form entall og flertall. Preposisjoner (plassering i/på/mellom/under/bak). Pronomen: det, den, de.
Verb: å stå / å ligge

Uttale: y-lyd, stum d og t (god, bord, egget, brødet)

Skriftlig oppgave etter tema 4: fortell om deg og familien: hva gjør dere om morgenen? Hva spiser dere til  frokost? Hva gjør dere etter frokost?

Nettoppgaver

Ord og uttrykk

Godt å vite: Hva i all verden er pålegg? Ifølge Bokmålsordboka er pålegg (n.): 3 ost, kjøtt og lignende til å ha på smørbrød (brødskiver). Nordmenn spiser mye pålegg og det er viktig å kombinere pålegget på riktig måte.  «The art of pålegg» fra boka “Brown Cheese Please”, av Jenny K Blake, Editorial Schibsted. 

Sang: Matpakkevisa (Knutsen og Ludvigsen, 1970)

Logg januar 2015

Advent

Advent er perioden hvor vi forbereder til jul. Mange vasker huset, baker julekaker og pynter til jul. I Norge er det tradisjon å tenne et lilla lys hver søndag i desember. Tradisjonen er ca. 100 år gammel og kommer fra Tyskland. Les om adventslys.

Advent m1 (fra lat. av ad ’til’ og venire ‘komme’, egentlig forkortet av adventus Christi ‘Kristi komme’) de siste fire ukene før jul (Bokmålsordboka).

Adventsstake
Adventsstake (Photo credit: Frugan)

Det er også vanlig å ha en adventskalender eller en julekalender.

Hvor kommer denne tradisjonen fra?  Du kan lese historien om adventskalenderen her.

Hvert år kan du følge en julekalender på tv. På NRK kan du se én episode av Jul i Skomakergata hver dag fram til julaften 24. desember. (Skomakergata er en klassiker som nesten all nordmenn kjenner. Vi har sett serien i mange år og synes den er veldig koselig.)

Jul i Skomakergata begynner 1. desember på NRK.

Her kan du se første episode.

Du kan også vinne klær, møbler, reiser og andre produkter. Her finner du andre spennende julekalendere.

Julekalendere 2014.

Concurso literario – Skrivekonkurranse

¿Conoces la colección Letras Nórdicas de Nórdica Librosibsen_casa de muñecas

Nórdica libros er et forlag som gir ut norske klassikere av Hamsum og Ibsen på spansk. Du kan også lese norsk samtidslitteratur av Herbjørg Wassmo, Ingvar Ambjørnsen, Erlend Loe…

Fortell om erfaringen din! Bli med i skrivekonkurransen.