Yo, yo y yo

El pronombre personal «yo» tiene muchas variantes en los dialectos noruegos.

Hay dos formas de escribirlo correctamente:

«jeg» (bokmål)
«eg» (nynorsk)

Según la región y el dialecto, se emplea diferentes formas en la lengua hablada:

jeg, eg, je, jæ, jæi, e, æ, æg, æi, æig, i, ig ❤

Video_dialekter_Capture

 

 

 

 

 

NTNU (Universidad de Trondheim) ha desarrollado un programa que te ayuda a trabajar con la pronunciación y para aprender a reconocer las variantes dialectales. Puedes bajarte el programa gratuitamente aquí: http://www.ntnu.edu/isl/calst-for-learners.

 

 

 

Reklamer

Thor Heyerdahl og Kon-Tiki

Filmkveld på CSIM, UCM

Kon-Tiki ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film

Kon-Tiki ble nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film

Kon-Tiki (2012)

Når?: torsdag 30. april 2015, kl. 19-21
Hvor?: aula 404 / Facultad de Filología A, Universidad Complutense de Madrid

Om filmen

Den unge, norske mannen Thor Heyerdahl hadde en revolusjonerende teori om at Polynesia var blitt befolket fra Sør-Amerika, stikk i strid med det etablerte vitenskapsmiljøets teori om migrasjon fra Asia. For å bevise teorien sin gjorde han noe hittil uhørt: Han bestemte seg for selv å teste den i praksis – og la ut på en eventyrlig og farefull ekspedisjon over Stillehavet. Den primitive balsaflåten han skulle tilbakelegge nesten 8000 kilometer med, døpte han Kon-Tiki – etter solguden. Thor Heyerdahl fikk med seg fem unge menn: Ingen av dem kjente hverandre fra før, og bare en av dem kunne seile. Selv hadde han vannskrekk og kunne ikke svømme. Thor var villig til å ofre alt og alle for å få rett.

Filmen Kon-Tiki er en dramatisering av de virkelige hendelsene. Det blir en personlig historie, med halve kloden som scene: Norge, Polynesia, USA, Peru – og Stillehavet. Kon-Tiki er en historie om å velge eventyret, om å tørre å stå for det du tror på og bare gjøre det, når alle sier det er umulig. Det er en episk reise som endret menneskene som var med på den for alltid.

Om Thor Heyerdahl (1914-2002)

Biografi

Dokumentar om Thor Heyerdahl: http://tv.nrk.no/program/KOID22002514/thor-heyerdahl-100-aar

Thor Heyerdahl 100-årsjubileum

 Actividades culturales de CSIM abril 2015

Tema 7 I butikken

Kompetansemål/domene: personlig. Kjøpe klær. Tallberegning.

Jeg kan:

  • uttrykke meg i en butikk.
  • snakke og forstå uttrykk om klær, farger, priser og størrelser.
  • skrive om hvilke klær jeg liker/like ikke

Grammatikk: Adjektiv i ubestemt form. Demonstrative pronomen: denne, dette og disse. Hvilken, hvilket og hvilke.

Uttale: u-lyd 

Nettoppgaver 

Ord og uttrykk

Lydsamlinger:

Hva sier du i butikken?: lytt og gjenta

Klær: lytt og gjenta

Navn på farger: lytt og gjenta

Uttrykk fra tekstboka

Online oppgaver substantiv og adjektiv:

Oppgaver adjektiv
Oppgaver adjektiv II
Oppgaver substantiv

Muntlig oppgave: fortell om klær. Hvilke klær og farger liker du? Hvilke klær og farger liker du ikke? (Hjemmearbeid til 23. april)

Tirsdag 14. april og torsdag 16. april 2015

  • Hjemmearbeid: «Katrine og Jonas skal på ferie» lytteøvelse 33 side 88 (svar på spørsmålene)
  • Klær og farger: snakk om bildet side 80 og 81 i tekstboka. Hva har de på seg?

å ha på seg – llevar puesto
Hva har du på deg? Jeg har genser og bukser på meg. Han/hun har sko på seg. Vi har vinterjakker på oss. Dere har grønne kjoler på dere. De har blå skjorter på seg.

  • Tekster A og B I skobutikken side 83 Hør på tekstene og les høyt.

. Fargene. Hvilken farge? (Los colores. ¿Qué color?)

Sang: Se min kjole 

Du finner teksten her.

Fargene (los colores)

hvit (blanco), svart (negro), grå (gris), blå (azul), rød (rojo), grønn (verde), gul (amarillo), brun (marrón), lilla (morado), rosa (rosa), oransje (color naranja).

 hankjønn/hunkjønn (masc./fem.)  intetkjønn (neutro)  flertall (plural)
 hvit  hvitt  hvite
 svart  svart  svarte
grå
blå
 grått
blått
 blå(e)
grå(e)
 rød  rødt  røde
 grønn  grønt  grønne
 gul
brun
 gult
brunt
 gule
brune
lilla
rosa
oransje
lilla
rosa
oransje
lilla
rosa
oransje

Kåpa er brun – den er brun – ei brun kåpe
Skjerfet er brunt – det er brunt – et brunt skjerf

Skjerfet er grønt – det er grønt – et grønt skjerf
Buksene er grønne – de er grønne – mange grønne bukser

Skjerfet er blått/grått/hvitt
Skjerfene er blå(e)/grå(e)/hvite

Andre adjektiv vi bruker om klær: varm, pen, nydelig, tykk, tynn, dyr, billig

Hva har vi på oss i dag? Beskrive klær og farger.

Andre adjektiv vi bruker om klær: varm, pen, nydelig, tykk, tynn, dyr, billig

Om vinteren bruker vi tykke klær. Om sommeren bruker vi tynne klær. Om vinteren har jeg på meg en varm genser. Om sommeren har jeg på meg en lett kjole. Designerklær er dyre. På loppemarked kan du kjøpe billige klær.

Tirsdag 21. april: Presentasjoner

Torsdag 23. april: vi jobbet med adjektivets regelrette former og uregelrette former.

Noen regler for bøying av adjektiv http://grammatikk.com/pdf/AdjektivSamsvar.pdf

Hjemmearbeid til tirsdag 28. april: I arbeidsboka oppgaver 4, 5 og 6 side 92
Oppgave 10 side 94, oppgave 13 side 96

Tekstsarbeid: C Et godt tilbud side 84 i tekstboka
Les og hør teksten hjemme

Tirsdag 28. april 2015

  • Presentasjoner
  • Lese teksten «Et godt tilbud» side 84 i tekstboka

Demostrativer (pronombres demostrativos)

Este (cerca) ese/aquel (mas lejos)
masculino denne den
femenino denne den
neutro dette det
plural disse de
  • Oppgave: 11, 12 og 13 side 95 og 96 i arbeidsboka (hjemme til torsdag 30. april)
  • Hvilken størrelse bruker du i sko/klær? (oppgave 7 side 93 i arbeidsboka).

Uttrykk vi bruker i butikken: se side 86 i tekstboka. Snakk sammen om spørsmål side 85.

  • Gruppearbeid: jobb tre og tre sammen lag dialoger i butikken.

    Lytteøvelse 28 side 101

Tøff i pysjamas (tekst)

Påskekrim

Påskekrim 2015

Hvert år kan du lese en kriminalhistorie på melkekartongene til Tine. Årets kriminalhistorie er skrevet av Gunnar Staalesen (forfatter av Varg Veum-serien) i samarbeid med Donald Duck-tegner Arild Midthun. Krimgåten pryder i år over 27 millioner melkekartonger! Det er femte år på rad at Gunnar Staalesen og Arild Midthun tegner og forteller om kriminalmysteriene til Ulf Ulvheim, en snartenkt privatdetektiv (kilde: nettstedet til tine.no)

Gjett hvem som har stjålet påskegullegget!

Les årets påskekrim her

Løsningen blir publisert på påskeaften her.

Påskekrim på NRK

Påskekrim på NRK Super (2014) 

Les første kapittel i Jo Nesbøs nye roman Blod på snø her.

Hvorfor påskekrim?

Påskekrim er kriminalhistorier som blir lansert i forbindelse med påsken. Du finner påskekrim i bøker, blader, hefter, på radio, på tv – og på melkekartongene. NRK fjernsyn tok opp tradisjonen ved å sende daglige krimserier og filmatiserte kriminalmysterier basert på fortellinger av store detektivromanforfatterne som Arthur Conan Doyle (Sherlock Holmes), Agatha Christie (Hercule Poirot og Miss Marple), Alfred Hitchcocks filmer, m.fl.

Spesielt Phyllis Dorothy James’ detektivhelt, Adam Dalgliesh, ble på 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet nærmest ansett å være en nødvendig ingrediens i norsk påskefeiring.

Opprinnelsen – en nyhetsbombe

Påskekrim ser ut til å være et særnorsk fenomen, som startet etter en meget vellykket reklamekampanje for kriminalromanen Bergenstoget plyndret i natt. Boka var skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie under felles pseudonym, Jonathan Jerv. Romanen ble lansert med brask og bram i Aftenposten lørdag 24. mars 1923, en uke før palmesøndag.


Forside i Aftenposten

Nordahl Griegs bror, Harald Grieg, var redaktør i forlaget Gyldendal, satset stort på markedsføringen og satte inn en annonse på førstesiden av den riksdekkende avisen.

Her ble utgivelsen avertert med store overskriftstyper rett under tittelen, som om det dreide seg om en viktig nyhetsoverskrift. Avisredaksjonen ble nedringt av fortvilte mennesker som hadde familie og venner som passasjerer på toget.

Den vellykkede markedsføringen hadde visse elementer av aprilspøk, og fulgte i grunnen opp plottet fra kriminalromanen, hvor ranet nettopp skulle finne sted natt til 1. april.

Les mer

Se trailer fra stuntfilmen «Bergenstoget plyndret i natt» (1928) basert på Norges første påskekrim.

Jornada gastronómica 2015

Jornada gastronómica 2015

Especialidades culinarias típicas de distintos países, concurso y sorteo de bonos de comida.Norsk kokekunst på campus

Los distintos idiomas que se imparten en el CSIM presentan una selección de comidas típicas para su degustación.

También hay un concurso de preguntas sobre cultura y costumbres de los países representados en la Jornada Gastronómica para su posterior sorteo de bonos de comida en restaurantes típicos.

PD. Actividad reservada para los alumnos del CSIM, que recibirán una invitación para ellos y sus amigos y que deberán presentar en los distintos puestos.

Miércoles 22/04 – 18:00 – 20:00. Cafetería de la Facultad de Derecho (jardín).

Alumnos de noruego A1, A2 y B1.1-B1.2:

Vamos a organizar un stand noruego. Para ello deben implicarse todos los alumnos. ¿Qué productos podemos presentar? ¿Cómo podemos decorar nuestros stand? ¿Qué datos curiosos de Noruega podemos emplear para el concurso?

*******************************************************************************************************************************************************

580243_3960057649521_1522687950_3485316_2014024066_n

Norsk stand 2013

Vil du lage norsk mat?

Her finner du oppskrifter:

Matprat.no

Gode oppskrifter på laks og fisk (salmón y pescado)

Brendas sveler (tortitas noruegas)

Pilars verdens beste (kake)

Belens vestlandslefse (tortillas de la Costa Oeste)

Bentes vafler (gofres noruegos)

Lefserull med pølser, laks og skinke (tapas al estilo de Hardanger)

Mars/Anaïs’ pepperkaker?

Har du andre oppskrifter?

(Jeg har kjøpt brunost i Norge. Og lager brødskiver med brunost og jeg steker også vafler)

Les om matkunstens dag i 2013

A1 Tema 5 Hva er klokka?

Tema 5 Hva er klokka? 

Æ er A som bærer E. Ære være A for det! (fra André Bjerkes ABC)

Æ er A som bærer E. Ære være A for det! (fra André Bjerkes ABC)

Kompetansemål/domene: personlig: tid, daglige rutiner, hjemme og ute.

Jeg kan:

  • fortelle hva klokka er
  • snakke om og forstå tidspunkter
  • snakke om tider på dagen, daglige rutiner/aktiviteter, jobb og avtaler
  • beklage
  • bestille på kafé
  • skrive om en vanlig dag

Grammatikk: Infinitiv med å. Modalverb+infinitiv. Refleksivt pronomen.

Uttale: å-lyd
trykk på 1. og 2. stavelse/prosodi

Nettoppgaver tema 5

Ord og uttrykk

A1 – tema 5 (februar 2015)

10 og 12. februar:

Oppgaver: Priser og tall (15, 17, 18 og 19 side 53 i arbeidsboka)

Lytteøvelse 29: Hva betaler de? Hvor mye koster det?

Hva er klokka? Når står hun opp?

  • Tekstboka side 55: høre og lese tider.
  • Oppgaver 1, 2, 3 side 59 og 60 i arbeidsboka
  • Gruppearbeid: Monicas dag
  • Se på bildene side 56 og 57 Hva gjør hun? Når gjør hun det? (Gruppearbeid)
    Hvilke ting ser dere på bildene?

    • Noen verb: å stå opp, å våkne

Refleksive verb: å sminke seg, å vaske seg, å barbere seg (les om refleksive verb side 65 i tekstboka)

Spørmål: Når står Monica opp? Når sminker hun seg? Når spiser hun frokost? Hva gjør hun klokka halv ti?

  • Uttrykk om tid: fra…til, mellom…og:

Monica jobber fra klokka 7.30 til klokka 12.30. Hun går på norskkurs mellom 14.15 og 16.45.

  • Tekst: Jeg står opp klokka seks (side 58 i tekstboka)

Vi hører og leser teksten

  • Hjemmearbeid til 17.2.15
  • Les teksten og skriv vokabular du ikke forstår
  • Oppgaver 5 side 60 og 7, 8 side 61-62

17. og 19. februar:

  • Gå gjennom hjemmearbeid
  • Løpende diktat (lag med 3)

Samtale: snakk sammen side 59 i tekstboka.

Side 60: hva liker du å gjøre? Hva liker du ikke å gjøre?

  • Skilt(et): På jobben (oppgave 6 side 61 i arbeidsboka)

Se på skiltene side 61 i tekstboka. Hva betyr det?

  • Når går bussen? Side 60 i tekstboka.
  • Modale verb:
    • Modalverb på norsk: skal, vil, må, kan og bør (la forma en presente)
      El verbo modal funciona como auxiliares de un verbo principal para expresar el modo de éste.

NB! Los verbos modales skal y vil se emplean para formar el tiempo verbal de futuro en noruego.)

Los verbos modales noruegos expresan los siguiente modos:

  • Skal (expresa una intención, como en español «ir a» entendido como una intención, también se emplea para expresar una orden)

Eksempel: Vi skal reise til Norge på mandag (Nos vamos a ir a Noruega el lunes/es nuestro plan, nuestra intención).

Du skal gå til tannlegen i dag (afirmación). Du skal gå til tannlegen i dag! (Vas a ir al dentista hoy). Se puede emplear tanto en el sentido de una intención como en el sentido de «te lo ordeno».

  • Vil (expresa un deseo)

Eksempel: Jeg vil at du skal gå nå (Quiero que te vayas ahora)

  • Kan (expresa una habilidad o una posibilidad, en el sentido «saber» y «poder» en español).

Eksempel: Jeg kan snakke spansk. (Yo sé hablar español). 

Jeg kan spille gitar (Yo sé tocar la guitarra).

Kan jeg gå nå? (¿Me puedo ir ya?)

Vi kan si:
Jeg kan snakke spansk. Jeg kan spansk. (se puede omitir el verbo «snakke» al referirse a idiomas)

  • Må (expresa una obligación o una necesidad)

Eksempel: Jeg må gå til tannlegen i dag! (Tengo que irme al dentista hoy)

  • Bør (expresa una posibilidad y se emplea para aconsejar y sugerir como el verbo «deber» en español)

Eksempel: Du bør gå nå! (Debes irte ahora en el sentido «te sugiero que te vayas»)

NB! Etter modalverb bruker vi infinitiv uten å (después de un verbo modal el verbo principal está en infinitivo sin la marca de infinitivo å)
Jeg må gå i butikken. Jeg vil ha en kaffe. Hun skal kjøpe mat.

Modalverb + gå, dra, reise (cuando los verbos modales van acompañados de verbos de movimiento, se puede omitir el verbo principal)

Jeg skal gå i butikken. Jeg skal i butikken.
Jeg vil reise til USA. Jeg vil til USA
Hun må dra til tannlegen. Hun til tannlegen.

Ordstilling (orden de las palabras)

Modalverb i spørsmål: Vil du ha noe å drikke? Vil du ha noe å spise?

Modalverb + ikke: Nei takk, jeg vil ikke ha noe å drikke

Ordstilling (inversión): I dag skal jeg ikke spise is.

Oppgaver med modalverb

Infinitiv og presens (infinitivsmerket å):

Hun lager mat

Hun liker å lage mat. Hun pleier å gå på kino hver lørdag.

Hun skal gå på kino i morgen/Hun skal på kino i morgen.

Tirsdag 24. februar:

Hjemmearbeid: oppgaver 11-12 side 63

Lytteøvelser 29 og 30 side 69

  • Et eventyr/et teaterstykke: Hvem skal bake og hvem vil smake?
  • Øve inn og spille i klassen:
    • Karakterer: en forteller, en katt, ei mus og ei høne
    • Å bake, å smake, å steke, å spise/å spise opp.
    • mel (et)

Tirsdag 3. og torsdag 5. mars:

  • Uttale: repetisjon av vokalene, konsonantene, diftonger og andre kombinasjoner, trykk, rytme og prosodi i norsk. (uttale spor 2,3,4 og 46). Du finner informasjon i Dropbox under uttale.

Oppgaver i arbeidsboka og på ark/

  • Regler og rim:

Klokka ett var jeg mett
Klokka to måtte jeg på do
Klokka tre måtte jeg le
Klokka fire måtte jeg flire
Klokka fem fikk jeg en klem
Klokka seks så jeg en heks
Klokka sju måtte jeg snu
Klokka åtte så jeg en rotte
Klokka ni var jeg fri
Klokka ti ville jeg ri
Klokka elleve måtte jeg skjelve
Klokka tolv så jeg et troll

Her finner du flere rim, regler og tungekrøll.

Tips for å øve på uttale:

CALST (Computer-assisted listening and speaking tutor)

Norsk som andrespråk: Undervisningsopplegg i uttale

Marit Helene Kløve: Hørte jeg riktig? (lydfiler på nett)

Olaf Husby: Flyt og rytme (lydfiler på nett)

  • Hjemmearbeid/oppgaver: 13-16 side 63 i arbeidsboka.
  • Hvor viktig er det å være presis? (samtale side 62 i tekstboka)
  • Tekst: På kafé side 63 i tekstboka. Lytt og noter hvor trykket ligger.
  • Muntlige oppgaver: 17, 18 og 19 side 65-66 i arbeidsboka.
  • Sjekk kapittel 5 (side 72-73)
  • Spill 3-5 personer

Norske tegneserier

Norske tegneserier

Nemi er en norsk tegneserie skrevet og tegnet av Lise Myhre. Nemi er glad i sjokolade, sex, sjørøvere, øl, drager, Ringenes Herre, Johnny Depp, Alice Cooper, Edgar Allan Poe, André Bjerke og venninnen Cyan. Hun har en giftig tunge og et stort hjerte.

Nemi handler om Nemi Montoya, ei jente på 26 år. Nemi bruker nesten alltid svarte klær, har likblek hud og har veldig lite til felles med omverdenen sin. Nemi er imot pelsdyroppdrett, røykeloven, fotball og regjeringen, og hun våkner av og til opp i bakrus sammen med gutter hun ikke aner hvem er. Hun er ganske redd for å bli voksen, liker å sitere, har en rotete leilighet og ser ganske mørkt på det meste.
I Dagbladet finner du mange kjente norske tegneserier som Nemi og Pondus.

Tegneseriestriper i VG (For eksempel Kollektivet)

Tegnehanne i Aftenposten

Liste over norske tegneserier

Hvilke tegneserier liker du?