VIRIATO OG FJELLTROLLET

                                               VIRIATO OG FJELLTROLLET

Det var engang i et land langt bort ei prinsesse hvis navn var Dalila. Dalila var ei vakker jente, men også veldig feig.
Folket hennes var i krig mot en annen stamme som hette pomere. De var skremmende og Dalila var så redd for dem at hun solgte de beste krigerne sine til dem i bytte mot å la henne gå.

Gudene til folket hennes var sinte på Dalila og de gjorde henne til et fjelltroll inntil noen stoler på henne. Bare slik kan forbannelsen bli brutt.

Hun søkte en mørk skog for i mørke ligger forræderiene. Hun fant den mørkeste skogen nær en liten by.

En dag kom en ung og kjekk kriger med kona si og folket sitt til byen. Navnet hans var Viriato og han hørte til en annen stamme som kjempet mot pomerne også. De var sterke og fikk mange problemer med pomerne.

Ei natt traff pomerne Viriatos venner i skogen hvor fjelltrollet bodde. De så ikke henne, men hun hørte dem og gikk for å snakke med Viriato. Han ble redd for hun var så stygg og ville ikke høre på henne.

-Jeg har ikke lyst på å lytte til deg fordi du er det verste fjelltrollet jeg har sett – sa han.

Fjelltrollet visste at han ikke skulle snakke med henne, så hun gikk for å snakke med kona hans, Boudicca, ei intelligent kvinne hvis visdom var kjent i hele landet.

-Jeg kan se gudene har gjort deg til det, men fortell meg, fjelltroll, hvorfor må jeg tro deg når du har forrådt menneskene dine? Du forstår ikke kjærlighet. Vi kan ikke stole på deg – sa Boudicca.

Og Fjelltrollet løp til skogshjertet hvor hun ventet på neste kveld for å snakke med Viriato og Boudicca en siste gang.

-Før hanen galer, vil vennene deres drepe deg, Viriato. Jeg har hørt dem. Jeg vil gi dere gull, penger, slott…Alt dere drømmer om hvis dere tror meg- sa fjeltrollet.

De var sinte på det hun sa.

-Vi vil ikke tro deg. Vi trenger ikke hjelpen din. Hva vet du om vennskap, onde troll? Løp herfra eller så får vil du smake sverdet mitt! -skrek Viriato.

Og fjelltrollet løp derfra og tårene hennes rant i vinden.

Selv i dag, sier noen at om natten kan vi høre stormfulle rop som krysser landsbyen. Det er fjelltrollet med den evige straffen sin. Et ensomt dyr uten kjærlighet, uten noen som stoler på henne. Deretter hvem ville stole på det stygge fjelltrollet?

Reklamer